Kroppserfaringer og slankevaner
Abstract
Vi lever i en tid hvor kropp og kroppsfasong står i fokus. Kroppen er en identitetsmarkør som forteller hvem vi er. En slank kropp uttrykker kontroll og beherskelse, mens en stor kropp gir signaler om forfall og lav moral. På den måten fremstår den slanke kroppen som den ideelle kroppsfasong og vi forsøker å tilpasse oss det tynne kroppsidealet. Hovedtemaet for rapporten er hvordan kvinner håndterer og lever med en kropp som ikke passer med det slanke kroppsidealet. Målet med rapporten er å utvide kunnskapen rundt kvinners tanker om mat, kropp og identitet. Hvordan opplever de å leve med en uakseptabel kropp? Hva gjør kvinner for å tilpasse seg idealet? Hvilken betydning har tidligere erfaringer med ulike slanketilbud for deres matpraksiser? Hvordan håndterer kvinner matsituasjoner i praksis? For å besvare disse spørsmålene er det gjort kvalitative intervjuer av åtte kvinnelige medlemmer av VGs interaktive slankeklubb; vektklubb.no. Vi lever i en tid hvor kropp og kroppsfasong står i fokus. Kroppen er en identitetsmarkør som forteller hvem vi er. En slank kropp uttrykker kontroll og beherskelse, mens en stor kropp gir signaler om forfall og lav moral. På den måten fremstår den slanke kroppen som den ideelle kroppsfasong og vi forsøker å tilpasse oss det tynne kroppsidealet. Hovedtemaet for rapporten er hvordan kvinner håndterer og lever med en kropp som ikke passer med det slanke kroppsidealet. Målet med rapporten er å utvide kunnskapen rundt kvinners tanker om mat, kropp og identitet. Hvordan opplever de å leve med en uakseptabel kropp? Hva gjør kvinner for å tilpasse seg idealet? Hvilken betydning har tidligere erfaringer med ulike slanketilbud for deres matpraksiser? Hvordan håndterer kvinner matsituasjoner i praksis? For å besvare disse spørsmålene er det gjort kvalitative intervjuer av åtte kvinnelige medlemmer av VGs interaktive slankeklubb; vektklubb.no. Undersøkelsen viser at kvinner, uansett størrelse, måler seg mot dette idealet og uttrykker misnøye over uoverensstemmelsen mellom egen kropp og ideal. Kroppen evalueres og vurderes i samråd med andre og andres oppfatning av kroppen påvirker kvinnenes kroppsbilde og kroppsidentitet, og medvirker til at de ønsker å gå ned i vekt. Materialet tyder på at slanking er et livstidsprosjekt uten et bestemt vektmål. Det mest typiske målet for kvinnene var å forandre kroppsfasong og å komme nærmere kroppsidealet ved å slanke seg. Disse erfaringene var preget av tidligere forsøk med ulike slanketilbud. Kvinnenes fremste motivasjon bak medlemskapet i vektklubb.no var å få hjelp til å endre livsstil, men også mindre klesstørrelser og sosial aksept var motiverende faktorer. Den største endringen i spisevaner innebar at kvinnene forsøkte å holde seg unna fett, og å generelt spise magrere, lettere og grovere mat. Det viste seg imidlertid at den norske måltidsstrukturen gjorde det komplisert for kvinnene å velge slike mattyper til alle måltider. Mellommåltidet og helgens måltider er eksempler på mer komplekse situasjoner som gjør det vanskelig for kvinnene å spise magert og lett, og måltidene fremstår som mer kompliserte for kvinnene å forholde seg til. Materialet viser at kvinnene føler seg trukket i mange retninger når det gjelder kropp og mat. Samtidig som de forsøker å spise kontrollert, vanskeliggjør familiesituasjoner eller måltidstrukturer slankeprosjektet. Fravær av kontroll gir kvinnene følelser av mislykkethet og dårlig samvittighet. Rapporten ønsker å øke forståelsen for hvorfor så mange kvinner i dag streber etter det slanke kroppsidealet ved hjelp av kroppsmodifikasjon. Tilknyttede prosjekter Kroppsrelatert forbruk