Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorBakken, Anders
dc.date.accessioned2020-06-21T13:35:45Z
dc.date.accessioned2021-04-30T07:33:36Z
dc.date.available2020-06-21T13:35:45Z
dc.date.available2021-04-30T07:33:36Z
dc.date.issued2018
dc.identifier.isbn978-82-7894-672-5
dc.identifier.issn0808-5013
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/20.500.12199/5128
dc.description.abstractI all hovedsak bekrefter resultatene fra årets undersøkelse det bildet som tidligere er gitt av norsk ungdom gjennom Ungdata og andre ungdomsundersøkelser, som en veltilpasset, aktiv og hjemmekjær ungdomsgenerasjon. De aller fleste ungdommer trives og er godt fornøyd med foreldrene sine, med vennene sine, med skolen de går på, og med lokalmiljøet der de bor. De aller fleste har en aktiv fritid der sosiale medier, dataspill, trening, organiserte fritidsaktiviteter, skolearbeid og samvær med jevnaldrende preger hverdagen. Flertallet har god fysisk og psykisk helse, og de fleste ser på sin egen framtid med betydelig optimisme. Årets rapport dokumenterer samtidig noen utviklingstrekk som det kan være grunn til å se nærmere på. For det første er det flere tegn som går i retning av et brudd i den skikkelighetstrenden som vi har sett prege de norske ungdomsgenerasjonene de siste 10–15-årene. Etter en periode der stadig færre ungdommer involverer seg i kriminalitet og problematferd, finner vi nå en økning, særlig blant gutter, som begår ulike former for regelbrudd. Både andelen som har nasket i butikken eller drevet med hærverk øker. Det samme gjelder bruken av hasj eller marihuana. Det har også vært en mindre økning i andelen som har blitt skadet på grunn av vold. På ungdomstrinnet er det flere enn før som har skulket skolen. For det andre fortsetter omfanget av selvrapporterte fysiske og psykiske helseplager å øke. Økningen er markant og gjelder både gutter og jenter og elever på ungdomsskolen og videregående. Et tredje utviklingstrekk som er verdt å trekke fram, er mindre framtidsoptimisme og lavere skoletrivsel. Andelen som tror at de aldri vil bli arbeidsledige har gått markert ned de siste årene, og færre enn før tror de kommer til å leve et godt og lykkelig liv. Det er også en tendens til at færre trives på skolen enn for noen år siden, noen flere kjeder seg på skolen enn før og det er flere ungdommer som ofte gruer seg til å gå på skolen. Andelen som bruker mye tid på skolearbeid etter skoletid fortsetter også å synke etter en periode hvor dette har økt. Et fjerde område som har endret seg på relativt kort tid, handler om bruken av skjermbaserte aktiviteter, som stadig flere ungdommer bruker mye tid på. Dette er den sjette nasjonale rapporten som årlig utgis av Ungdatasenteret ved OsloMet – storbyuniversitetet. Rapporten bygger på og oppdaterer resultater fra de tidligere rapportene. Målet er å gi et bredt bilde av norske ungdommers fritidsaktiviteter og hvordan de har det. Årets rapport gir et nasjonalt oversiktsbilde samlet for perioden 2016–18. Rapporten gir også et grunnlag for å si noe om trender og utviklingstrekk på utvalgte områder – i år også for elever på videregående. I årets rapport har vi valgt å fokusere særskilt på ungdoms bruk av cannabis. Bakgrunnen er den økende bruken av hasj og marihuana i enkelte ungdomsmiljøer. I rapporten gir vi et bilde av hvordan ungdom som har brukt cannabis har det og hva de driver med på fritiden sammenliknet med de som ikke har prøvd stoffet. Rapporten finnes foreløpig kun i elektronisk utgave.no_NB
dc.publisherOslo Metropolitan University - OsloMet: NOVA
dc.relation.ispartofseriesNOVA Rapport 8/18
dc.subjectNOVA
dc.subjectUngdom
dc.subjectUngdata
dc.titleUngdata 2018. Nasjonale resultaterno_NB
dc.typeReport
fagarkivet.author.linkhttps://www.oslomet.no/om/ansatt/abakk
fagarkivet.source.pagenumber124


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel