Abstract
Folketallet i de norske storbyene forventes å stige relativt kraftig fram mot 2030. Veksten fører til mer økonomisk aktivitet og større behov for kommunale tjenester, infrastruktur og transport. Den tiltagende urbaniseringen gir økt press på kommunenes begrensede arealer og ressurser. Befolkningsveksten bør håndteres innenfor bærekraftige økonomiske og miljømessige rammer, og arealplanlegging må ta hensyn til interessene til både nye og eksisterende befolkningsgrupper. Rapporten består av tre delstudier. Den studerer boligmønstrene og boligfrekvensene til unge voksne, personer over 60 år og innvandrere. Denne kunnskapen er sentral for beregningen av boligbehov og boligplanlegging. Videre undersøkes stedspreferanser og avstanden mellom retorikk og praksis i den boligpolitiske debatten.