Abstract
Rapporten drøfter bolig- og tjenesteplanlegging i kommunene i lys av den forventede veksten i antall eldre. Hva prioriterer kommunene: Sykehjem, omsorgsboliger og/eller hjemmetjenester? Er kommunene bevisst på betydningen av boligpolitikk for eldreomsorgen? Finnes det et eldreperspektiv i boligtilpasnings- og utbyggingspolitikken? Dette er problemstillinger som berører sentrale veivalg i velferdspolitikken i årene som kommer. Rapporten viser at omsorgsboliger og hjemmetjenester fortsatt er på fremmarsj i tråd med eldreomsorgens delvise «boliggjøring» fra begynnelsen av 1990-tallet. Likevel har sykehjemmet fortsatt en sterk posisjon i norsk eldreomsorg. Vi viser også at mye av politikken rettet mot eldres ordinære boligsituasjon har et uforløst potensiale: Mange planer på dette området er i startgropa eller på skissestadiet.
