Abstract
Dette er en kvalitativ studie av hvordan barns situasjon blir belyst i Utlendingsnemndas saksbehandling, herunder hvorvidt barn blir hørt i saken. Et hovedinntrykk er at saksbehandlingen er grundig og barns situasjon blir godt belyst, særlig når det gjelder oppholdet i Norge. Situasjonen før flukt, og ved eventuell retur, er i noen saker underbelyst. Praksis viser at ikke alle barn tilbys en barnesamtale eller høres på andre måter i saken, noe som ikke er i tråd med FNs barnekonvensjon. Rapporten inneholder en rekke vurderinger av og anbefalinger for praksis, herunder alternative former for høring av barn, og forslag til justeringer i regelverket for å styrke barns rettsstilling i asylsaker. Rapporten er utført på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet.
