Abstract
Rapporten setter søkelyset på det kommunale avlastningstilbudet, både omfang og kjennetegn ved tjenestene samt kommunenes strategier, erfaringer og praksis innenfor plikten å tilby avlastning. Rapporten er basert på kvantitative data og kvalitative intervjuer med kommunale ledere. Undersøkelsen avdekker at tilbudene varierer mellom kommuner. Avlastning utenfor institusjon er det vanligste tilbudet, ofte rettet mot barn og unge. Tjenestene går i hovedsak til mottakere som bor sammen med pårørende som yter omfattende omsorg. Tildelingen er i stor grad basert på skjønnsmessige vurderinger og inntrykket er at kommunene har en noe ulik tildelingspraksis. En hovedutfordring er knyttet til nye og yngre brukergrupper med sammensatte tjenestebehov som kommunene har vansker med å finne gode tilbud til. Kommunene har i varierende grad tatt i bruk fleksible måter å løse avlastningsoppgavene på. Det er behov for alternative ordninger tilpasset pårørende og omsorgsmottakerens behov.
