Verdighetsforvaltning i liv på grensen

Abstract

Rapporten presenterer resultater fra en studie av familier som lever med lang tids fattigdom. Den er inspirert av amerikansk fattigdomsforskning og formet av møter med husholdninger over hele landet som over lang tid har slitt med å få endene til å møtes. I alt intervjuet vi 35 voksne og 25 barn. Familiene hadde både etnisk norsk bakgrunn og minoritetsbakgrunn. I bearbeidingen av fortellingene som ble samlet inn, utviklet vi en fortolkning vi har valgt å kalle for verdighetsforvaltning. Foreldrene fortalte ofte at de ikke fikk den offentlige støtten de hadde krav på. Foreldrene plasserte ansvaret hos offentlige myndigheter samtidig som de formidlet at de gjorde det beste ut av situasjonen. På den måten ble opplevelser av ulikhet omskapt til nye verdighetsuttrykk, som kunne dempe foreldrenes følelse av skamfullhet over situasjonen de var i. Barna vi snakket med løser sine oppgaver omtrent som alle andre. Strategiene deres er de samme som andre barns. Men i tillegg viser historiene de fortalte, at det bak det strategiske arbeidet skjuler seg et behov for å omgjøre opplevelser av å være annerledes andre barn. Spørsmålet er om det løper paralleller i deres fortellerarbeid til foreldrenes historier – om også barna er opptatt av hvordan ulikhet kan omskapes til nye verdighetsuttrykk.