Abstract
Opptrappingsplanen for psykisk helse, OP, varte fra 1999 - 2008, en stor reform i Helse-Norge. Satsingen skulle resultere i bedre tjenester for mennesker med psykiske lidelser. I følge planens verdigrunnlag var målet med tjenestetilbudet å fremme uavhengighet, selvstendighet og evne til å mestre eget liv, slik som brukerstyring og informasjon og styrking av tilbudet i kommunene. Det ble evaluert med kvantitative og kvalitative data. Men ga disse målene tilsiktede og tilfredsstillende praksisendringer, kunnskaper eller mer brukerstyring? Denne rapporten er ikke del av den offentlige evalueringen av OPs konsekvenser. Men den belyser temaer som angår flere av OPs hovedspørsmål: makt og myndighet i psykisk helsevern, brukerstyring og -informasjon og kommunale tjenester for mennesker med psykiske lidelser. Rapporten identifiserer og analyserer motsetningene mellom planens målsetninger og konsekvensene for brukere og ansatte ved en institusjon. Disse motsetningene bunner i at OP og brukerne konstruerer normalitet ulikt. I OPs kontekst fremstilles institusjonslivets avhengighet indirekte som et avvik, i tråd med nyliberalistiske idealer om det frie individ. Mens brukerne opplever normalitet i kraft av samhørighet og stabile relasjoner ved institusjonen.
