Show simple item record

dc.contributor.authorVabø, Mia
dc.date.accessioned2020-06-21T13:34:24Z
dc.date.accessioned2021-04-30T07:35:04Z
dc.date.available2020-06-21T13:34:24Z
dc.date.available2021-04-30T07:35:04Z
dc.date.issued2007
dc.identifier.isbn978-82-7894-273-4
dc.identifier.issn0808-5013
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/20.500.12199/4955
dc.description.abstractAvhandlingen baserer seg på to casestudier fra hjemmetjenesten gjennomført i 1994/95 og i 1999/2000, henholdsvis før og etter reformer inspirert av New Public Management (NPM) gjorde sitt inntog i tjenesten. Vabø undersøker hvordan reformene setter spor etter seg i omsorgstjenestenes praksis, og hvordan de utfordrer gamle styringsdilemmaer. Den tidligere organisasjonsformen beskrives som et typisk bakkebyråkrati der ledere og ansatte i førstelinjen hadde ansvar for å vurdere behov og tildele hjelp innenfor knappe ressursrammer. Organisasjonsformen la til rette for individuell og situasjonstilpasset omsorg, men ga samtidig grobunn for kritikk som etterlyste tydeligere signaler om hva man har rett til å kreve av hjelp. De NPM-inspirerte reformene ble introdusert på et tidspunkt da krav om bedre rettssikkerhet for hjelpemottakere var satt på dagsorden i de fleste kommuner. Reformene ble i stor grad tilpasset disse kravene. Ideer om kontraktstyring og kvalitetsledelse ble ikke utformet utelukkende for å fremme kostnadseffektivitet og kvalitet, men også for å tilrettelegge for bedre saksbehandling og dokumentasjon. Ansvaret for å vurdere behov og tildele tjenester skulle flyttes til en bestillerenhet på et høyere forvaltningsnivå. Hjelp skulle så utføres med utgangspunkt i formelle vedtak, serviceerklæringer og kvalitetsstandarder.Intervjuer med ansatte fra hjemmetjenesten tyder på at nye arbeidsrutiner med forankring i disse ideene hadde store vansker med å finne fotfeste i praksis. Forsøk på å forhåndsdefinere og kontraktsfeste hjelpen ble stadig forstyrret av hverdagslige utfordringer. öƒÂ… skulle yte hjelp og pleie til mennesker som er ute av stand til å klare seg i hverdagen, krevde at en var reaksjonsdyktig overfor deres omskiftelige behov og særegne livsbetingelser. Casestudiene peker i retning av at det er skapt et spenningsfelt i omsorgstjenesten som innebærer at det anvendes tid og krefter på å trekke organisasjonen i ulike retninger. På det administrative nivået blir det stadig tatt initiativ for å gjøre tjenesten gjennomsiktig og styrbar. Styringstiltakene blir igjen stadig myket opp for å kunne fungere i en omskiftelig omsorgshverdag. Oppmykingen skjer til dels i det skjulte ved at omsorgspersonalet strekker seg langt for å kompensere for manglende fleksibilitet i systemet.no_NB
dc.publisherOslo Metropolitan University - OsloMet: NOVA
dc.relation.ispartofseriesNOVA Rapport 22/07
dc.subjectNOVA
dc.subjectHelse
dc.subjectArbeidsliv
dc.subjectEldre år
dc.subjectHelse og velferdstjenester
dc.subjectHelse og velferdstjenester
dc.titleOrganisering for velferdno_NB
dc.typeRapport
fagarkivet.author.linkhttps://www.oslomet.no/om/ansatt/miava
fagarkivet.source.pagenumber355


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record