Virkninger av tilpasset språkopplæring for minoritetsspråklige elever

Abstract

Rapporten gir en oversikt over forskning om språklige og faglige effekter av språklig tilpasset opplæring av minoritetsspråklige elever. Hovedvekten er lagt på betydningen av å ta i bruk minoritetselevers morsmål i opplæringen, men også betydningen av særskilt norskopplæring og det å gå i barnehage blir berørt. Rapporten diskuterer det teoretiske grunnlaget for tospråklig opplæring og gjennomgår skandinavisk og nordamerikansk forskning på feltet. Metodiske problemer knyttet til å evaluere effekter av ulike opplæringstiltak er et gjennomgående tema.Gjennomgangen av norsk og skandinavisk forskning viser at det er begrenset empirisk kunnskap om faglige og språklige effekter av språkpedagogiske tiltak for minoritetsspråklige elever. I Norge finnes ingen studier av effekter av særskilt norskopplæring, og bare noen få studier har undersøkt betydningen av morsmålsopplæring og barnehagedeltakelse. Studier viser positive effekter av barnehagedeltakelse og blandete effekter av morsmålsopplæring. Ingen studier kan dokumentere at morsmålsopplæring generelt går på bekostning av minoritetselevers norskspråklige ferdigheter eller skoleprestasjoner. Enkelte studier tyder på positiv effekt dersom tiltaket varer over en lengre periode. Internasjonale studier tyder på at såkalte "sterke former for tospråklig opplæring" gir best resultat for elevene på lengre sikt. Dette er opplæringsmodeller som er kjennetegnet ved at tospråklighet og tokulturalitet er sentrale mål i opplæringen; de skiller seg således betydelig fra det gjeldende opplæringstilbudet for minoritetsspråklige elever i Norge.