Abstract
Rapporten presenterer viktig ny kunnskap om barn og unges utsatthet for seksuelle og voldelige krenkelser. Det er første gang omfanget av fysisk vold og vitneerfaringer er kartlagt i et normalbefolkningsutvalg av denne størrelsen. Det er også første gang omfanget av seksuelle overgrep ses i sammenheng med omfanget av andre typer krenkelser. Rapporten bygger på et omfattende datamateriale. I alt deltok 7033 avgangselever ved 67 videregående skoler i undersøkelsen. Elevene besvarte et spørreskjema i skoletiden, som i hovedsak handlet om tre former for krenkelser mot barn og unge: direkte vold fra egne foreldre, det å se eller høre vold som rammer egne foreldre og seksuelle overgrep. Rapporten fokuserer i tillegg på risikofaktorer knyttet til å oppleve ulike former for krenkelser, samt mulige konsekvenser knyttet til de tre nevnte typene krenkelser. Undersøkelsen bidrar dessuten til å identifisere viktige innsatsområder for forebyggende tiltak.Rapportens hovedkonklusjon er at de fleste norske ungdommer vokser opp uten å oppleve noen av de tre formene for krenkelser som vi kartla. Samtidig er det et ikke ubetydelig mindretall som opplever krenkelser av ulik art i løpet av oppveksten. Bildet av barn og unges utsatthet for vold og overgrep ser imidlertid forskjellig ut avhengig av om man ser på hele spekteret av krenkelser, eller om man avgrenser fokuset til grove krenkelser. Bildet kan oppsummeres slik: Relativt mange har opplevd en mild krenkelse i løpet av oppveksten, relativt få har opplevd det vi har definert som grove krenkelser og svært få har opplevd både grov vold, grove vitneerfaringer og grove seksuelle overgrep.