| dc.description.abstract | I denne rapporten presenteres de viktigste resultatene fra et prosjekt som har studert kommunenes utleie av boliger. Hovedtemaet i prosjektet har vært å finne ut hvordan kommunene fastsetter husleiene i de boligene de leier ut. Andre tema er også tatt opp; utleiesektorens størrelse, hvor målrettet utleievirksomheten er, eiendomsforholdet til de utleieboligene kommunene disponerer, hvordan utleievirksomheten er organisert og hvilke rutiner som brukes ved behandlingen av boligsøknader. Forholdet mellom den kommunale utleier og boligsøkeren på markedet for kommunale boliger, er også berørt. Prosjektet har vært finansiert av Husbanken. Undersøkelsen viser at det er betydelige forskjeller mellom kommunene både når det gjelder størrelsen av den kommunale utleiesektoren, om kommunene selv eier de boliger de disponerer, graden av behovsprøving ved tildelingen av boliger, og når det gjelder måten utleievirksomheten er organisert på. Det er også store forskjeller mellom kommunene når det gjelder måten de beregner husleiene på. Bare et mindretall av kommunene legger leienivået i det private leiemarkedet til grunn når de fastsetter leiene i sine utleieboliger. Det er også et mindretall som anvender husleielovens bestemmelser om gjengs leie ved justering av leiene i løpende leiekontrakter. Denne studien bekrefter funn i tidligere studier som indikerer at mange kommuner har lite tilfredsstillende rutiner ved behandlingen av boligsøknader. | no_NB |
