Statlig oppfølging av IA-avtalen

Abstract

IA-avtalen ble inngått høsten 2001 mellom partene i arbeidslivet og regjeringen. Den fireårige avtaleperioden utløp i 2005, da en ny avtale med virkning ut 2009 ble inngått. Ved inngåelsen av IA-avtalen påtok hver av partene seg noen forpliktelser. Denne rapporten ser på hvordan myndighetene har fulgt opp noen av sine forpliktelser i forhold til arbeidstakere med redusert funksjonsevne. Disse dreier seg om insentiver overfor arbeidsgiverne, bedriftsintern attføring og lønnstilskudd. I løpet av avtaleperioden har det blitt innført flere nye virkemidler. Noen er videreføringer av allerede etablerte ordninger eller endringer av disse. Andre er nyskapninger. Virkemidlene er både av administrativ og økonomisk karakter. Frem til 2004 kunne alle virksomheter uavhengig av IA-status benytte alle de økonomiske virkemidlene. Bare administrative virkemidler var forbeholdt IA-virksomheter. Først da tilretteleggingstilskuddet ble forbeholdt IA-virksomheter i 2004 fikk slike virksomheter eksklusiv tilgang til et økonomisk virkemiddel. I avtaleperioden har budsjettene og vilkårene for tilgang til virkemidler til bedriftsintern attføring variert. Bevilgningene har til tider vært utilstrekkelig og ført til at bruk av virkemidler har blitt stanset. Andelen av sykemeldte som er i aktivitet i sykemeldingsperioden, har steget. Lønnstilskuddsordningene har også gjennomgått endringer i avtaleperioden. Det har blitt færre slike ordninger, slik at det er mer oversiktlig. Lønnstilskudd kan ikke lenger brukes for virksomheters egne ansatte, men bare ved rekruttering. Myndighetene betrakter lønnstilskudd som et viktig virkemiddel for reaktivisering av uførepensjonister, selv om det foreløpig ikke har fått ønsket omfang.