Skoleprestasjoner til barn med særboende foreldre
Abstract
Elever som har foreldre som ikke bor sammen (såkalt særboende foreldre), gjør det gjennomsnittlig dårligere på skolen enn andre elever. Hva er årsaken til dette? Hvilke mekanismer gjør at foreldrenes samlivsvalg virker inn på skoleprestasjonene? Er det noe ved måten skolen fungerer på som slår negativt ut for elever som ikke bor sammen med begge foreldrene? Rapporten er en litteraturstudie hvor vi forsøker å finne svar på disse spørsmålene. Det har vært særlig viktig å få oversikt over norsk og nordisk litteratur, men studien viser at forskningen på feltet i stor grad er dominert av amerikansk forskning. Videre viser den at de fleste studiene dreier seg om å undersøke og analysere forskjeller på skoleprestasjonene til barn av sær- og samboende foreldre. Få av dem handler om skolens betydning og mulighet for å innvirke på motivasjon, læring og de faglige prestasjonene som barn av særboende foreldre oppnår. Resultatene av de norske studiene viser i likhet med resultatene fra studier fra andre land at forskjellen i skoleprestasjoner mellom barn av sær- og samboende foreldre er små, men konsistente. Selv om dette er en litteraturstudie, presenterer vi i kapittel 7 også noen egne resultater. De er basert på data fra «Ung i Norge»-undersøkelsen som ble gjennomført i 2002, og omfattet om lag 12000 elever. Disse dataene har ikke vært publisert før. Resultatene viser det samme hovedmønsteret som andre undersøkelser, men barn med særboende foreldre som bor like mye hos hver av foreldrene, skiller seg positivt ut. Forskjellene mellom disse barnas skoleprestasjoner og skoleprestasjonene til de som har med samboende foreldre, er minimale.