| dc.description.abstract | Hvordan forløper overgangen fra barndom til et selvstendig voksenliv for unge nordmenn? Hvilken rolle spiller familien i de unges etableringsfase i en godt utbygd velferdsstat som den norske? Dette er de to hovedtemaene i avhandlingen. Analysen tar utgangspunkt i to sentrale samfunnsvitenskapelige hypoteser: Den første er individualiseringstesen, som forutsier økende variasjon og uforutsigbarhet i individers livsløp ettersom de oftere tar beslutninger med utgangspunkt i egen situasjon, og mindre på bakgrunn av klassetilhørighet og andre strukturelle forhold. Den andre er erstatningshypotesen, som spår at en omfattende velferdsstat vil begrense ikke bare familiens reelle oppgaver, men også følelser av forpliktelse mellom familiemedlemmer.En hovedkonklusjon i analysen er at etableringsfasen i Norge på flere punkter utviser en bemerkelsesverdig høy grad av stabilitet sammenliknet med en del av de andre vesteuropeiske landene. Det store flertallet av unge nordmenn klarer seg også bra økonomisk. En annen hovedkonklusjon er at foreldrenes tilbøyelighet til å stille opp økonomisk for barna i etableringsfasen ikke er blitt redusert de siste tiårene, i takt med utbyggingen av den norske velferdsstaten. Tvert imot har etableringsstøtten økt. Mange foreldre ser ut til å oppleve det å hjelpe barna økonomisk, i hvert fall den første tiden etter utflyttingen, som en forlengelse av ansvaret de har for barna mens de bor hjemme. | no_NB |
