Abstract
Kommunikasjon ved demens er en arena for samarbeid på flere nivåer. Ved demens får kommunikasjonspartnere et stort ansvar for å ta utgangspunkt i demensrammedes perspektiv. Dette gjelder både ved utredning, behandling og i daglig samvær. I denne rapporten beskrives utfordringer i samspillet også fra pårørendes, ansattes og frivillige hjelperes perspektiv. Pårørende kan ikke forventes å være profesjonelle hjelpere for sine nærmeste, men de er sentrale medspillere. Pårørendes ståsted og erfaringer blir viktig både i frivillig arbeid og i offentlige tilbud og tjenester for personer med demens og deres familier. Undervisning, veiledning og faglige diskusjoner mellom ulike grupper av personell blir også understreket. Rapporten viser betydningen av samarbeidet mellom ulike instanser innen det offentlige hjelpeapparatet og i forholdet mellom offentlige og frivillige tiltak. Prosjektet er finansiert av Nasjonalforeningen for folkehelsen.
