Forvaltning som yrke

Abstract

Rapporten formidler resultater fra en landsomfattende spørreundersøkelse blant sosialarbeidere (i sosialtjenesten) og saksbehandlere (i trygdeetaten) som ble gjennomført våren 2004. Undersøkelsen har som utgangspunkt at førstelinjetjenesten er i endring og stiller spørsmål ved de to forvaltningsyrkenes autonomi og kunnskapsgrunnlag i møte med omstillinger. Sosialarbeidere og saksbehandlere er tildelt beslutningsmyndighet og ansvar for tildeling og utmåling av ytelser (trygd og økonomisk sosialhjelp) og skal iverksette sentrale sosialpolitiske mål. Samtidig har de forskjellige virkemidler og tildels ulik kompetanse og utdanningsbakgrunn. Resultatene fra undersøkelsen viser at de ansatte i trygd- og sosialforvaltningen både har forskjellig kunnskapsgrunnlag og kompetansebehov. Mens sosialarbeidere først og fremst framhever betydningen av formell utdanning og yrkesspesifikk kunnskap, legger saksbehandlere i trygdeetaten størst vekt på erfaring. Toleranse, empati og engasjement er personlige ferdigheter og verdier som begge yrkesgrupper mener er nødvendig i arbeidet med klienter og brukere. Disse utgjør et felles verdigrunnlag i yrket som forvalter. Mens både sosialarbeidere og saksbehandlere har muligheter for å arbeide selvstendig og kan treffe mange avgjørelser på egen hånd, har sosialarbeidere størst grad av frihet til bestemme hvordan de vil utføre arbeidet og større muligheter for å utøve skjønn. Samtidig opplever begge yrkesgrupper at rommet for skjønn og mulighetene for selvstendige avgjørelser er blitt større over tid. Dette blant annet som følge av at ansatte i sosial- og trygdeforvaltningen i større grad enn tidligere skal rette innsatsen mot aktivering og motivering av stønadsmottakere for arbeidsdeltakelse (den såkalte arbeidslinja).