Leiemarkedet og leietakernes rettsvern

Abstract

Over tid har leiemarkedet i Norge endret karakter. Det er i dag først og fremst yngre og i noen grad eldre mennesker som bor til leie. Leieboligen har blitt et overgangsfenomen for de fleste yngre mennesker - et alternativ før de danner par og stifter familie og bestemmer seg for hvor de vil bo på en mer permanent basis. I 1999 ble det vedtatt en ny husleielov. Det er særlig de delmarkedene hvor lovens normalbestemmelser kan fravikes til gunst for utleier og ugunst for leietaker, som har vokst og blitt dominerende. I rapporten analyseres leieboernes rettsvern i lys av endringene av leiemarkedet og i lovgivningen. Leieboernes rettsvesen er først og fremst et spørsmål om oppsigelsesvernet og leieprisvernet i loven. Den nye loven har et sterkt oppsigelsesvern. Samtidig aksepterer loven det leienivået som bestemmes i markedet, med adgang, for begge parter, til å kreve justering av husleia i løpet av leieperioden. Det er særlig begrepet gjengs leie som skaper problemer, siden loven her forutsetter et datagrunnlag om leiepriser som ikke eksisterer.