Realisering av arbeidstidspreferanser blant leger og sykepleiere

Abstract

Profesjonslitteraturen gir et bilde av profesjonelle som sterkt motiverte og med arbeidet som sin viktigste livsinteresse (Freidson 2001). Profesjonelles innsats i helsesektoren støtter bare delvis opp om dette inntrykket, men synes dekkende for leger. De fleste leger, både kvinnelige og mannlige, har svært lange arbeidsuker og i sykehussektoren er 60-timers uke ikke uvanlig(Grant 1990, Gjerberg 2002, Abrahamsen 2002). Andre grupper arbeider langt mindre. Pleiere er blant de som har kortest arbeidsuke, og deltid synes fremdeles å være den vanligste arbeidstilknytningen blant sykepleiere. Forskjellene mellom de to profesjonene kan ikke bare relateres til at de fleste leger er menn og de fleste sykepleiere er kvinner. Forskjellene i arbeidstid er betydelige, både for kvinnelige og mannlige utøvere (Grant 1990, Gjerberg 2002, Abrahamsen 2002, Abrahamsen og Storvik 2002, Olsen 2002, Hoel 1995, Ellingsæter 1995).

Et formål med denne artikkelen er å belyse sammenhengen mellom arbeidstidspreferanser og faktisk arbeidstid for leger og sykepleiere. Mer konkret reises spørsmålet om leger og sykepleiere har den arbeidstiden de ønsker seg og hva som eventuelt ligger bak urealiserte arbeidstidspreferanser.