Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorHaugrønning, Vilde
dc.contributor.authorKlepp, Ingun Grimstad
dc.contributor.authorStrandbakken, Pål
dc.contributor.authorLaitala, Kirsi
dc.contributor.authorThrone-Holst, Harald
dc.date.accessioned2019-09-23T07:59:13Z
dc.date.accessioned2021-04-29T12:45:16Z
dc.date.available2019-09-23T07:59:13Z
dc.date.available2021-04-29T12:45:16Z
dc.date.issued2019
dc.identifier.isbn978-82-7063-491-0
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/20.500.12199/2878
dc.description.abstractRapporten undersøker reparasjonsbransjen for klær og hvitevarer og aktørenes synspunkter på barrierer og muligheter for utvikling av tjenestene. Det er viktig å få en bredere forståelse for hvilke muligheter og barrierer de opplever i sitt arbeid med reparasjon, fordi dette kan være en viktig del av sirkulær økonomi og bærekraftig forbruk. De aller fleste reparasjoner foregår privat, og forbrukernes holdninger er også viktige for bransjen. Derfor har vi trukket forbrukernes oppfatninger inn i analysen basert på en spørreundersøkelse. Rapporten diskuterer dermed ikke bare hva som kan styrke en bransje, men også hva som kan bidra til at flere produkter blir reparert og dermed brukes lenger. Den første delen av rapporten er en litteraturgjennomgang. Vi presenterer tidligere studier av bransjen i Norge, samt svenske erfaringer med redusert merverdiavgift. Videre følger en analyse av 15 kvalitative intervjuer med aktører i reparasjonsbransjen, 10 innen klær og 5 innen hvitevarer. I analysen har vi også inkludert datamateriale fra spørreundersøkelsen med forbrukere. Reparasjonsbransjen er svært sammensatt og består delvis av store bedrifter hvor reparasjon er en forsvinnende liten del av deres virksomhet, og av små enmanns bedrifter hvor reparasjon kan være, men ikke alltid er en viktig del av virksomheten. Likevel er det flere likhetstrekk for hva som er barrierer og muligheter for bransjen. Blant barrierer finner vi at den gjennomgående lave prisen på produkter og lav kvalitet bidrar til liten lønnsomhet for reparasjoner, og det er svært liten betalingsvilje blant forbrukere for reparasjonstjenester. Videre er tilgangen på kompetent personale en stor utfordring, som forventes å bli større i årene fremover. Mulighetene ligger i potensielle samarbeid mellom tilretteleggere og tilbydere for reparasjoner, og spre kunnskap om reklamasjon og rettigheter ved kjøp av varer. Både bransjen og forbrukerne er enige om at bedre kvalitet på produkter er et utgangspunkt for økt produktlevetid, og dette vil også øke antall lønnsomme reparasjoner. I tillegg ser vi også et behov for at mindre bedrifter som tilbyr tilpassede produkter og ulike tjenester som forlenger produktlevetiden, får økonomiske tilskudd slik at de blir mer rustet til å bidra i overgangen til et mer miljøvennlig forbruk.en
dc.language.isonben
dc.publisherForbruksforskningsinstituttet SIFO, OsloMeten
dc.relation.ispartofseriesRapport;6-2019
dc.subjectreparasjonstjenesteren
dc.subjectklæren
dc.subjecthvitevareren
dc.subjectproduktlevetiden
dc.subjectsirkulære tjenesteren
dc.titleLeve av å reparere? En studie av økonomien i reparasjonsbransjen for klær og hvitevareren
dc.typeResearch reporten
fagarkivet.source.pagenumber69en


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel