Idrettens posisjon i ungdomstida. Hvem deltar og hvem slutter i ungdomsidretten?

Abstract

Denne rapporten handler om hvem som rekrutteres til ungdomsidretten, og hvem som slutter med organisert idrett i løpet av ungdomsårene. Rapporten tar også for seg forholdet mellom trening i den organiserte idretten og trening på andre arenaer – og hvordan dette varierer med ungdommers alder, kjønn, sosial bakgrunn og hvor i landet de bor. Analysene er basert på selvrapporterte svar fra de rundt 225 000 ungdommene i alderen 13–18 år som deltok i Ungdata i 2016–2018.

Rapporten viser at så mange som 75 prosent av samtlige ungdommer har deltatt i organisert idrett en eller annen gang i ungdomsalderen. Rekrutteringen til ungdomsidrett er bred, og rapporten viser at ungdomsidretten står sterkt over hele landet og i de aller fleste grupper av ungdom.Det er samtidig et hovedfunn at det ikke er tilfeldig hvilke ungdommer som slutter med organisert idrett i ungdomsalderen. Jenter og ungdom fra lavere sosiale lag er overrepresentert, og de som slutter, kommer dårligere ut enn de som fortsetter, på indikatorer for livskvalitet og risikoatferd. Selv om de fleste som slutter med organisert idrett, fortsetter å trene på andre arenaer, synker aktivitetsnivået betraktelig, og det er lite som tyder på at de i særlig grad klarer å kompensere for den tapte treningen i idrettslaget gjennom å trene mer på andre arenaer.

Rapporten er et resultat av forskningsprosjektet «Idrettens sosiale posisjon i ungdomstiden», et pågående forskningssamarbeid mellom Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet og Norges idrettshøgskole. Målsettingen med prosjektet er å få mer kunnskap om hvilken posisjon idrett har blant ungdom i dag med utgangspunkt i ungdomsundersøkelsen Ungdata.