| dc.description.abstract | Spillformidling er en del av det norske bibliotektilbudet som i liten grad er formalisert eller forsket på. Siden 2009 har det vært gjort flere forsøk på å fremme deling av kompetanse og formidlingsmodeller, men effekten har vært begrenset. En undersøkelse fra 2016 viste store forskjeller i lokale tilbud. Da jeg nå intervjuet bibliotekarer fra tre av de ledende bibliotekene på området i Norge, viste funnene forskjellige tilbud, holdninger og rutiner også her. Ingen brukte forskning om spill eller spillere i tilbudsutviklingen. Systematiske observasjoner av egne tilbud var heller ikke vanlig. Jeg har derfor ønsket å finne svar på hvilke metoder som har størst overføringsverdi, med fokus på hvem spillerne er, og hva de søker. Målet har derfor vært å lage en oversikt over ulike tilbud, muligheter, spill, og typer spillere, for å kunne drøfte ulike prioriteringer. Oppgaven inneholder en tredelt spørreundersøkelse blant fire skoleklasser, hvor hoveddelen er en observasjon av et sosialt spillarrangement. Funnene er at spillere er en sammensatt gruppe, der både oppførsel og mål kan variere. Spillstrukturen jevner likevel ut forskjeller, og kan både fremme og styre sosial interaksjon. Jeg konkluderer derfor med at det tilrettelagte møtestedet dette skaper, er noe av det viktigste biblioteket kan tilby spillerne. Når det gjelder tilretteleggingen, vil flere systematiske observasjoner av forholdet mellom avsender, innhold og mottaker, kunne ha stor verdi. Opprettelsen av et spillpanel anbefales for å sikre spillere et godt utbytte uavhengig av lokale ressurser. | |
