Ergoterapeuter i fremtidens primærhelsetjeneste: Hva skal de løse, og for hvem? En analyse av helsepolitiske styringsdokumenter

Abstract

Bakgrunn: Endrede politiske og organisatoriske rammebetingelser aktualiserer spørsmål om omprioriteringer, omorganiseringer, nye arenaer og nytt innhold i den kommunale ergoterapitjenesten. I studien undersøker vi hvordan ergoterapi fremstilles i helsepolitiske styringsdokumenter. Vi utforsker spesifikt hvilke roller ergoterapeuter tilskrives i fremtidens primærhelsetjeneste, og hva kommuneergoterapeuter bes om å løse for hvem.

Metode: Studien har et diskursanalytisk design, og vi har valgt ut tre stortingsmeldinger og én NOU (Norges offentlige utredninger), som samlet sett representerer sentrale styringssignaler for fremtidens kommunale helse- og omsorgstjenester.

Resultat: Vi finner stor variasjon i måten ergoterapi fremstilles på i styringsdokumentene. Det er i forbindelse med tverrfaglig samhandling, velferdsteknologi og proaktive borgere at ergoterapi særlig nevnes. Videre finner vi at det er innenfor tjenestediskursene proaktive tjenester og aktiv omsorg at ergoterapeutene ses på som en del av løsningen i fremtidens helsetjenester.

Konklusjon: Selv om ergoterapi kobles til sentrale politiske virkemidler for fremtidens tjenesteutforming, synes ikke profesjonen å ha fått en endret posisjon eller tydeligere funksjon i de utvalgte stortingsmeldingene. Skal ergoterapi som profesjon inngå som en del av det politiske virkemiddelapparatet, kreves det mer inngående analyser og reelle diskusjoner om rekruttering og dimensjonering av ergoterapi i kommunehelsetjenesten. Det trengs en tydeligere konkretisering av hvordan ergoterapi skal organiseres, hvilke kompetanser som skal utvikles, og hvilke oppgaver som skal prioriteres i de kommunale helse- og omsorgstjenestene.

Background: Altered political and organizational frameworks raise questions regarding reprioritization, reorganization, new arenas, and content within municipal occupational therapy services. This study examines how occupational therapy is portrayed in health policy governance documents. Specifically, we explore the roles attributed to occupational therapists in the future primary healthcare service and the challenges assigned to municipal occupational therapists.

Methodology: The study applies a discourse analytical design, selecting three parliamentary reports and one Official Norwegian Report (NOU) that collectively represent central governance signals for future municipal health and care services.

Results: There is significant variation in the portrayal of occupational therapy in governance documents. Occupational therapy is notably mentioned in the context of interdisciplinary collaboration, welfare technology, and proactive citizens. Furthermore, within the service discourses of proactive services and active care, occupational therapists are viewed as part of the solution in future health services.

Conclusion: Despite occupational therapy being linked to key political instruments for future service designs, the profession does not appear to have acquired a changed position or a clearer function in the selected parliamentary reports. If occupational therapy as a profession is to be integrated into the political strategy, more in-depth analyses and genuine discussions regarding recruitment and dimensioning of occupational therapy in municipal healthcare services are required. There is a need for a clearer specification of how occupational therapy should be organized, which competencies should be developed, and which tasks should be prioritized in municipal health and care services.