| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven handler om hvordan skole og bedrift bør vurdere elevenes praksis i yrkesfaglig fordypning (YFF). Faget skal bidra til å introdusere elevene for arbeidslivet og gi elevene mulighet til å prøve ut ett eller flere aktuelle lærefag, ofte organisert slik at elevene skal ut i praksis i bedrift. tdanningsmyndighetene peker på høye forventninger til at elevene skal gjennomføre og bestå videregående opplæring, samtidig som at arbeidslivet har signalisert sine ønsker om bedre kvalitet og relevans i yrkesopplæringen i skolen. I denne sammenhengen retter jeg i denne oppgaven fokuset på lærernes og praksisveiledernes meninger om hvordan faget bør vurderes. Forskriften sier at skolen har ansvar for at det vurderes, men at det ikke er nærmere definert hvem som skal foreta vurderingen eller på hvilken måte. Jeg har følgende problemstilling: «Hvordan bør skole og bedrift vurdere elevenes praksis i YFF?» Oppgaven bygger på kvalitative intervjuer med fire YFF-lærere og fire praksisveiledere fra ulike bransjer innenfor programområdet for salg, service og reiseliv. Gjennom samarbeid med skolene hadde praksisveilederne god erfaring med å følge opp elever i praksis i YFF fra flere videregående skoler i Agder. YFF-lærerne var fra fire forskjellige skoler i Agder med ulike ordninger for gjennomføring av praksis i bedrift på programområdet for SSR. Det teoretiske utgangspunktet for denne oppgaven er forskjellige perspektiver på vurdering og refleksjon i elevenes lærings- og utviklingsprosesser som foregår i grenselandet mellom skole og bedrift. I forhold til aktørene som er involvert i grensekryssingen mellom læringsarenaene, bruker jeg boundary learning som læringsteori. Mine resultater i oppgaven viser at lærere mener at det er skolen som skal vurdere elever i faget YFF, mens praksisveiledere i bedrift på sin side mener at de selv bør vurdere elevene. Videre tyder funnene på at vurderingen av elever i YFF i stor grad mangler samarbeid mellom skole og bedrift. Avslutningsvis i oppgaven diskuterer jeg implikasjoner som tar sikte på hvordan skole og bedrift bør vurdere elevenes praksis i YFF på en slik måte at elevene utvikler yrkesfaglig kompetanse.
This master’s thesis is about how schools and companies should assess students’ practice in the subject ‘vocational specialisation’. ‘Vocational specialisation’ aims to introduce students to realistic work situations and offers them the opportunity to become familiar with work methods and tasks within relevant trades. Education authorities put a strong emphasis on completion of upper secondary education. At the same time, the labour market has expressed need for quality and relevance in school-based vocational education. In this context, this master’s thesis focuses on teachers’ and practice supervisors’ perspective on how to assess students’ practice in ‘vocational specialisation’. According to the regulations, schools are responsible for ensuring that assessment is carried out but it is not clear how and by whom it should be carried out. This thesis examines the following research question: "How should schools and companies assess students’ practice in the subject ‘vocational specialisation’?" The thesis is based on qualitative interviews with four vocational teachers and four practice supervisors from different trades within the Sales, Service and Tourism programme. The practice supervisors had experience with supervising students during practical training in the county of Agder. The vocational teachers were from four schools in Agder with different structures for organising work placement within Sales, Service and Tourism. The theoretical basis for this thesis is different perspectives on assessment and reflection related to students’ learning and development processes in the boundaries between school and workplace. Boundary learning is used as a theory connected to the participants involved in crossing the two learning contexts, work and school. Findings show that teachers think that the school should assess students in ‘vocational specialisation’. However, work practice supervisors think that companies are those with competence to assess the students. In contrast, work practice supervisors think they should assess the students. Furthermore, the findings indicate that assessing students in ‘vocational specialisation’ would benefit from more collaboration between the school and the workplace. Finally, I discuss the implications for how schools and companies can assess students’ practice in ‘vocational specialisation’ in order to promote development of vocational skills. | en_US |
