| dc.description.abstract | Masteroppgaven min fokuserer på algoritmisk tenkning (AT) i matematikkundervisningen i en ungdomsskoleklasse, med særlig vekt på bruken av Excel og Scratch i gruppearbeid. Studien baserer seg på videoobservasjoner fra to skoletimer, og undersøker hvordan AT kommer til uttrykk når elevene bruker disse teknologiske verktøyene for å utforske og løse matematiske problemer. Problemstillingen er: "Hvordan manifesterer elevers algoritmiske tenkning seg når de arbeider gruppevis i matematikk?» " For å svare på dette ble tre hovedområder identifisert: interaksjon og mediering i elevsamarbeid, AT med Excel og Scratch som medierende artefakter, og utfordringer i problemløsningsarbeidet. Studien viser hvordan samarbeid i en teknologisk kontekst kan forbedre forståelsen av matematisk problemløsning. Elevenes kommunikasjon, både muntlig og gjennom fysiske artefakter, understreker teknologiens rolle som et medierende verktøy. I arbeidet med Excel og Scratch observerte jeg at elevene engasjerte seg i en utforskende og eksperimentell prosess, som reflekterer sentrale komponenter i AT, som samarbeid, kritisk tenkning og kreativitet. Disse observasjonene understøtter en interaktiv læringserfaring som er i tråd med den sosiokulturelle tilnærmingen til læring. Elevene diskuterte navigasjon i Excel og hvor langt ned i programmet det var mulig å komme. Her eksperimenterte elevene med parameterne i programmet for å finne rammene som lå der. Observasjonene viser hvor viktig et godt ordforråd kan være for diskusjonene og forståelsen av hvordan programmer som Excel er ment å fungere. Dette blir knyttet opp mot CSCL i oppgaven. Til forskjell så brukte elevene mer tid på det estetiske aspektet av programmet når de jobbet med Scratch. Der går samtalene ut på hvem som laget den fineste figuren og andre estetiske elementer i programmene sine. Studien avdekker også utfordringer knyttet til problemløsning, spesielt en tendens til lineær tilnærming som begrenser evnen til å utforske alternative løsningsstrategier. Observasjoner av individuelle elever indikerer behovet for videre utvikling av abstraksjons- og generaliseringsferdigheter, som er sentrale i AT. Metodebegrensningene inkluderer en kort observasjonsperiode og mangelen på etterfølgende intervjuer med elever. Til tross for disse begrensningene, bidrar studien med innsikt og grunnlag for videre forskning for å utvide forståelsen av AT sin integrering i matematikkundervisningen. Studien avsluttes med en oppfordring til videre forskning, inkludert utforskning av et bredere spekter av programvarer, lærerens rolle i å veilede elevenes interaksjon med disse programmene, og sammenligning av individuelt versus gruppebasert AT-engasjement. Den stadige utviklingen av ny teknologi understreker behovet for kontinuerlig evaluering av hvordan disse verktøyene påvirker AT i utdanningen.
My master thesis focuses on Computational Thinking (CT) in mathematics education in a secondary school class, with particular emphasis on the use of Excel and Scratch in group work. The study is based on video observations from two school lessons, examining how CT is expressed when students use these technological tools to explore and solve mathematical problems. The research question is: "How does students' computational thinking manifest itself when they work in groups in mathematics?" To answer this, three main areas were identified: interaction and mediation in student collaboration, CT with Excel and Scratch as mediating artifacts, and challenges in problem-solving work. The study shows how collaboration in a technological context can enhance understanding of mathematical problem-solving. The students' communication, both verbally and through physical artifacts, emphasizes the role of technology as a mediating tool. In working with Excel and Scratch, I observed that the students engaged in an exploratory and experimental process, reflecting key components of CT, such as collaboration, critical thinking, and creativity. These observations support an interactive learning experience in line with the sociocultural approach to learning. The students discussed navigation in Excel and how far down in the program it was possible to go. Here, the students experimented with the parameters of the program to find its limits. The observations show the importance of a good vocabulary for the discussions and understanding of how programs like Excel are intended to function. This is linked to CSCL in the thesis. In contrast, students spent more time on the aesthetic aspect of the program when working with Scratch. The discussions focused on who created the best-looking figure and other aesthetic elements in their programs. The study also reveals challenges related to problem-solving, especially a tendency towards a linear approach that limits the ability to explore alternative strategies. Observations of individual students indicate the need for further development of abstraction and generalization skills, which are central to CT. Methodological limitations include a short observation period and the lack of subsequent interviews with students. Despite these limitations, the study contributes insights and a basis for further research to expand the understanding of the integration of CT in mathematics education. The study concludes with a call for further research, including exploration of a wider range of software, the teacher's role in guiding students' interaction with these programs, and comparison of individual versus group-based CT engagement. The continuous development of new technology underscores the need for ongoing evaluation of how these tools affect CT in education. | en_US |
