Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorMoen, Bente
dc.contributor.authorFosse, Jarle
dc.date.accessioned2024-03-01T15:03:48Z
dc.date.available2024-03-01T15:03:48Z
dc.date.issued2015
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3120715
dc.description.abstractØkt hverdagssykling er et nasjonalt mål med både regionale og lokale satsningsområder. Ulike politisk mål oppmuntrer til sykling som et sunt, tilgjengelig og bærekraftig alternativ til andre former for transportbruk; og er endel av strategien for å utvikle våre fremtidige byer. Herunder ligger Sykkelbynettverket som sprer kunnskap og kompetanse om tilrettelegging for sykkelbruk og legge til rette for økt hverdagssykling. I 2014 gjennomførte de en holdningsundersøkelsen innenfor sykkelsatsningen i Oslo. Den viste at 94% av innbyggerne er positive til å øke sykkelbruken, men også det å erstatte andre transportalternativer med sykling (2014, Oslos sykkelstrategi; 2014, Holdningsundersøkelsen). Spesielt hvis de føler at dette er både trygt og praktisk. Fjorårets oppsummering viser at sykler til en verdi av 300 millioner kroner ble stjålet og at forsikringsselskapene utbetalte mer enn 60 millioner kroner i erstatning for stjålne og ødelagte sykler. Trenden viser markant økning i sykkeltyverier og at den er stadig økende. Det er sannsynlig å anta at ytterligere økning i hverdagssykling vil føre til flere sykler med konsekvens av flere sykkeltyverier. Målene om økt hverdagssykling kan trues av et oversett punkt i ovennevnte strategier. Den høye risikoen for at sykkelen blir stjålet om man parkerer i det offentlige rom kan være en dempende motivasjonsfaktor for økt sykkelbruk iblant hverdagssyklistene. Mengden av sykkeltyverier skaper utrygghet i samfunnet og er med på å senke tilliten til politiet. Under en telefonsamtale med en politimann ved en politistasjon i Oslo i januar, bekreftet han at sykkeltyveri ikke blir prioritert med mindre politikerne ønsker bedre tall innenfor vinningskriminalitet, da må de ta noen sykkeltyver også. Forskjellige uttalelser fra politiet i nyhetsbildet støtter denne påstanden; selv om politiet i Fredrikstad i fjor bekreftet ovenfor media at de aksjonerte mot den voldsomme økningen i antall sykkeltyverier. Et annet problem som kan være aktuelt å se nærmere på er hvem som har fordeler av og faktisk tjener på sykkeltyveri, og hvem som taper; da kompleksiteten i sykkeltyveri kan være utfordrende å få oversikt over. Forskning viser at syklene ofte er dårlig sikret, og at sykkeleiere har for lite kunnskap om eller ignorerer hvordan man best kan sikre syklene; noe som igjen legger bedre til rette for kriminalitet. Det store antallet av dårlig sikrede sykler kan indirekte oppmuntre sykkeltyvene. DAC sin teori bygger å bruke design for å forebygge kriminalitet. DAC hevder at løsninger som kan bidra til å forhindre eller redusere kriminelle hendelser vil gi ett mer effektivt, samfunnsøkonomisk og bærekraftig resultat. Innunder denne konteksten kan man nevne sykkeltyveri, personlig sikkerhet og sykkelsikkerhet, tilgang, anti-sosial oppførsel, hærverk; og aktuelle intervensjoner som kan bedre dette. Så når man vurderer et løsning, er det like viktig å vurdere mulig feilbruk og misbruk; herunder vil vi legge til viktigheten av å identifisere hvilke behov som trigger eller styrer sykkeltyvens adferd. I kartleggingsprosessen var det tre områder som utpekte segsom viktige for å komme nærmere å svare på problemstillingen. Produkt, Sosial innovasjon, og Adferd og holdninger. Innenfor Produkt er det utviklet en mengde lure og funksjonelle løsninger som i liten eller ingen grad er implementert i produksjon eller salg. Nye låsmekanismer og sikringsprodukter vil kun fungere til tyven finner ut hvordan man bryter den opp. Sosial Innovasjon gir mulighet for å snu negativt til positivt ved å designe en tjeneste som involverer sykkelmisbrukeren Ved å benytte teori fra Design Against Crime og Context of Experience som metode, designer vi for løsninger med lang levetid og en mer forutseende tilnærming for å komme nærmere å forebygge og redusere sykkeltyverier, skape bedre sykkelopplevelser for sykkelbrukene ved en mer bærekraftig og bevisst adferd. Med dette som bakgrunn utforskes problemstillingen om hvordan man kan forebygge og redusere sykkeltyveri i det offentlige rom ved å bruke metoder for design fra DAC og COE. In Norway, various policy targets are proposed to encourage cycling as the healthy, assessable and sustainable transport alternative for developing our future cities, as described in the national bicycle strategy. A recent study carried out in Oslo shows that the majority of people in Oslo are positive to extent their bike use towards replacing other transportation options; this especially if they feel that it is safe and convenient. However, last year bikes worth 300 million NOK were stolen and insurance companies paid more than 60 million NOK in compensation. Since the trend for bike thefts is increasing it is likely that this situation will influence further use of bikes. One may therefore assume that an increased use of bikes will lead to an increase in bikes theft. Yet, the strategies for making bike friendly cities seem to ignore the fact that bike thefts may influence the motivation for bike use; thus by parking their bike in a public space is a risky case. Research shows that bikes are often poorly secured, and bike owners often poorly informed about the best practice of securing their bikes; thus providing great opportunities for crime. The great numbers of inadequately secured bikes may not only facilitate this type of crime but also encourage it. In the research process, three areas stood out as equally important to getting closer to an answer: Product, Social innovation, and also Behavior and attitudes. In the Product area, we found that many solutions have been developed, but somehow failed in the implementation phase of production or sale. We saw that the problem of theft did not rest on the thief alone, but in the lack of knowledge and behavior of the public themselves. By using theory from Design Against Crime, and Context of Experience as method, we have design for product and service longevity, with a more anticipatory approach to get closer to prevent and reduce bike thefts. By combining various strategies and associated methods for designing for sustainable behavior and experiences for the bike users, which furthermore hold true to the research question on how one can reduce bike theft in the public space by using design methods from DAC and COE.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherOslomet - storbyuniversiteteten_US
dc.titleSykkeltyveri, hvem tar ansvar - Designprosesser i det offentlige romen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.description.versionpublishedVersionen_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel