Desentralisert pandemihåndtering? En analyse av kriseregulering på kommunenivå i kampen mot Covid-19
Master thesis
Published version
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3120212Utgivelsesdato
2023Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Den norske modellen for krisehåndtering under pandemien var svært desentralisert. Denne modellen kom til uttrykk under koronapandemien, da mange norske kommuner innførte lokale forskrifter om restriktive tiltak utover de reguleringer som var nasjonale. Medieoppslagene i pandemien ga inntrykk av at de lokale tiltakene skapte uenighet grunnet variasjon mellom kommunene. Imidlertid forble omfanget av bruken av lokale reguleringer i norske kommuner ukjent mens pandemien pågikk. Denne studien utforsker omfanget av- og hvordan lokale reguleringer varierer mellom kommunene i pandemien., Målsetningen er å etablere et grunnlag for en mer effektiv og koordinert krise- og beredskapsarbeid med fokus på kommunenes rolle i krisehåndtering.
For å gjennomføre analysen brukte jeg en blandet metode, hvor alle lokale koronarelaterte forskrifter ble kartlagt. I tillegg ble det utviklet en indeks for å måle variasjonen mellom kommunene knyttet til disse koronareguleringene. Analysen avdekker et stort omfang av lokale reguleringer, med 171 kommuner som vedtok lokale forskrifter om restriktive tiltak. Dessuten viser analysen store regionale forskjeller, særlig med en høy konsentrasjon av kommuner som tok i bruk lokale tiltak i Østlandet. Variasjonen i koronareguleringene var også stor innenfor de største tettstedene i landet, noe som antyder manglende koordinering.
Hovedfunnet i denne analysen er at kommuneoverlegenes rolle var stor, særlig i den første smittebølgen, og de utgjorde den største vedtaksinstansen for inngripende tiltak som ble implementert på lokalt nivå. Denne form for makt som kommuneoverlegene dels gjennom smittevernlovgivning og dels ved delegering fra kommunestyret, fikk under pandemien, reiser spørsmål om ekspertenes rolle i krisetider og om det kan være i konflikt med demokratiske prinsipper. Med andre ord, det reises spørsmål om nødvendigheten av tilpasning av smittevernloven § 4-1 med tanke på aspekter som er avgjørende for ansvarliggjøring og legitimitet i styring under kriser. Imidlertid er resultatene i denne studien begrenset til tilgjengelige data, da det er usikkerhet knyttet til om alle lokale forskrifter ble registrert i Lovdata.no.