| dc.description.abstract | Bakgrunn I Norge har det vært høy oppslutning om koronavaksinasjonsprogrammet gjennom pandemien, men i tidligere studier har det blitt observert variasjon etter fødeland. Dersom de uvaksinerte er unge og friske, vil risikoen og konsekvensene for den enkelte og for helsetjenesten være mindre enn dersom de uvaksinerte har underliggende risiko for alvorlig covid-19-sykdom. Målet med studien var å undersøke i hvilken grad vaksinasjonsdekning varierte med fødeland hos personer med og uten underliggende risiko. Materiale og metode Vi brukte beredskapsregisteret Beredt C19 til å knytte vaksinasjonsdekning til demografiske og helsemessige variabler. Med Poisson-regresjon beregnet vi relativ risiko for å være vaksinert for utenlandsfødte sammenlignet med norskfødte, for personer med og uten underliggende risiko for alvorlig covid-19-sykdom, justert for kjønn, alder, utdanningsnivå, husholdningsinntekt og fylke. Resultater Totalt 4 304 349 personer inngikk i studiepopulasjonen, hvorav 768 312 hadde fødeland utenfor Norge. Vaksinasjonsdekningen totalt varierte fra 47 til 94 % mellom fødeland. Variasjonen mellom fødeland var mindre i gruppen med underliggende risiko – fra 63 til 96 %. Forskjellen mellom personer med og uten underliggende risiko var mest uttalt blant personer født i Polen (RR 0,71 og 0,55) og Litauen (RR 0,69 og 0,61). Dette tilsvarte en forskjell i relativ risiko på henholdsvis 0,16 og 0,08 i absolutte tall. Fortolkning Høyere vaksinasjonsdekning mot covid-19 blant personer med underliggende risiko, innebærer at variasjonen mellom fødeland kan ha hatt mindre alvorlige implikasjoner med hensyn til alvorlig forløp og behov for helsetjenester enn tidligere antatt. Hovedfunn Tidligere påvist variasjon i vaksinasjonsdekningen mellom norskfødte og utenlandsfødte var mindre blant personer med underliggende risiko for alvorlig covid-19-sykdom, og de som dermed hadde størst nytte av vaksinen. | en_US |
