Like lærere leker best. Om lærerspesialistenes rolle i skolen og profesjonen

Abstract

Denne artikkelbaserte avhandlingen handler om de norske lærerspesialistene, og hvordan deres rolle formes i samspillet mellom skole og profesjon. Internasjonalt har de siste tiårene vært preget av økende satsing på differensierte, spesialiserte lærerroller. I Norge gjorde satsingen seg særlig gjeldende ved at en pilotordning med 200 lærerspesialister ble iverksatt i 2015. Formålet var, (og er), å styrke skolen som lærende organisasjon og bidra til å skape flere karriereveier for lærere. Til tross for at antallet lærerspesialister stadig øker, er kunnskapsgrunnlaget om disse lærerne svakt. Hensikten med avhandlingens tre artikler er å bidra til økt innsikt om lærerspesialistene spesielt, og liknende, differensierte lærerroller generelt. Avhandlingens tema kan også knyttes til litteratur om lærerprofesjonen, spesielt beskrivelsene av læreres egalitære normer. Lærere omtales gjerne som sterkt likhetsorienterte, og litteraturen om spesialiserte lærerroller konkluderer ofte med at slike lærere utfordrer profesjonens likhetsidealer. Bare unntaksvis gjøres det imidlertid forsøk på å nyansere egalitarismebegrepet eller eksplisitt redegjøre for hva lærernes likhetsidealer egentlig består av. Et viktig formål med avhandlingen er derfor å undersøke hvilke former for egalitarisme som kommer til syne når lærere trer inn i nye roller. Datagrunnlaget i avhandlingen består av observasjons- og intervjudata med tre lærerspesialister, samt intervjuer med deres lærerkollegaer og rektorer. Datainnsamlingen er foretatt på én barneskole og to ungdomsskoler. Alle lærerspesialistene var en del av pilotprosjektet for lærerspesialister som ble iverksatt i 2015. Teorigrunnlaget består av profesjonsteori og analytiske perspektiver som kan plasseres under sosiokulturell teori. Innenfor sistnevnte anvendes perspektiver på praksisarkitekturer, posisjonering og grensekryssing. Disse er valgt fordi de gir mulighet til å undersøke lærerspesialistenes konkrete handlings- og tankemønstre på den ene siden, og trekk ved skolekontekstene på den andre, samt forholdet mellom disse. Profesjonsteori, med et særlig fokus på læreryrket, tilbyr en overgripende innramming av profesjons- og organisasjonskonteksten som lærerspesialistene er del av. Teorien gir innblikk i relasjonelle dynamikker som historisk har preget skolen som organisasjon, samt hvilke normer som tradisjonelt har stått sentralt i profesjonen. Den teoretiske kombinasjonen muliggjør en analyse av trekk ved de konkrete lærerspesialistenes rolle og deres skoler, samtidig som analysen settes inn i en bredere kulturell og historisk sammenheng. Artiklene viser at spesialistene ser på rollen som en mulighet til å få utløp for faglig engasjement, der de kan fordype seg i faglige problemstillinger og interesseområder. De opptrer forsiktig og er gjennomgående usikre på relasjonelle og faglige aspekter ved rollen. Slik usikkerhet manifesterer seg på mange måter i lærerspesialistenes handlinger, da spesialistene i relativt stor grad reproduserer etablerte praksiser og praksisarkitekturer. Skolenes språklige, materielle og relasjonelle sider gjør at skolene setter sine distinkte avtrykk på lærerspesialistenes rolle, blant annet ved at spesialistene kobler seg på eksisterende faglige skolesatsinger. Samtidig kan flere likheter mellom skolene spores, for eksempel i måten lærerspesialistene blir oppfattet på av rektorer og andre lærere. Det kan tyde på at et bredere kontekstbegrep som rommer mer enn bare det skolenære, er nødvendig for å forstå de forhold som former lærerspesialistenes rolle. Rektorene vektlegger i stor grad på de relasjonelle og sosiale sidene ved lærerspesialistenes rolle, og toner ned de faglige og kunnskapsmessige. Rektorenes posisjonering rommer en likhetsorientering som historisk sett har vært viktig hos lærere. En tilsvarende egalitær holdning som rektorene har til lærerspesialistene, er imidlertid bare delvis synlig hos de intervjuede lærerne. De støtter i relativt stor grad den økte ansvars- og oppgavedifferensieringen som lærerspesialistene bidrar til, men påpeker at normer om autonomi og personvern ikke bør forstyrres. Funnene om rektorenes og lærernes syn på lærerspesialistene legger grunnen for en diskusjon om relasjonelle, kunnskapsmessige og sosiale trekk i skolen og profesjonen. På tvers av artiklene gir avhandlingen et empirisk og analytisk bidrag til forskningen om lærerspesialistene spesielt, og liknende spesialiserte lærerroller generelt. Det analytiske bidraget omhandler fordelene ved å flytte oppmerksomheten vekk fra hva lærerspesialistene gjør og hvilke skolekontekstuelle forhold som former dem, til hvordan skole, organisasjon og profesjon virker konstituerende for lærerspesialistenes rolle. Denne forskyvningen åpner for en økt vektlegging av organisasjons- og profesjonskontekstens betydning for den rollen spesialiserte lærere får i skolen. En slik kontekstforståelse blir gjerne oversett i forskningen på spesialiserte lærere, der fokus i første rekke er på skoleinterne forhold. Profesjonsteorien fremstår i denne sammenheng som sentral, blant annet fordi den gir et begrepssett for å diskutere de organisasjons- og profesjonstrekkene som bidrar til å forme slike lærere. Til slutt gir avhandlingen økt innsikt i rådende kulturelle og sosiale normer i lærerprofesjonen, spesielt normer om egalitarisme. Avhandlingens funn kan tyde på at egalitære normer i profesjonen synes å være i endring. Forklaringen er neppe inntredenen av lærerspesialistene alene, men kan være flere sammenfallende utviklingstendenser innenfor læreryrket de siste årene. Like fullt er det behov for å nyansere egalitarismebegrepet når lærerprofesjonen omtales. Avhandling bidrar med en slik nyansering ved at ulike former for likhet løftes frem.

This article-based dissertation explores the role of Norwegian teacher specialists and how their role is shaped within the school and the profession. Internationally, the number of differentiated, specialized teachers has grown over the last decades. Norway followed this trend in 2015, when the national government announced the implementation of a pilot project with 200 teacher specialists. The aim of the scheme was (and still is) to strengthen the school as a learning organization and provide career paths for teachers. Although the number of teacher specialists is increasing, knowledge about these teachers’ roles is lacking. The aim of the three articles in this dissertation is to contribute more knowledge about the teacher specialist role in particular, and specialized, differentiated teacher roles in general. The dissertation topic can also be related to the literature about the teaching profession, especially descriptions of its egalitarian culture. Against the backdrop of all teachers being described as equal, the literature claims that specialized teacher roles are inconsistent with these egalitarian norms. However, the concept of an egalitarian teaching profession is rarely nuanced, and discussions of what such a concept includes are often overlooked. An important aim of the dissertation is thus to explore what kind of egalitarianism is at stake when teachers step into new roles. The empirical data consists of extensive observational data and interviews with three teacher specialists, their teacher colleagues and the principals at one primary school and two lower secondary schools. All the teacher specialists were part of the pilot scheme initiated in 2015. The theoretical perspectives consist of the theory of professions and analytical perspectives from sociocultural theory. The latter includes perspectives on practice architectures, positioning, and boundary crossing, which are used to investigate the teacher specialists’ concrete actions and patterns of thoughts on the one side, the school arrangements on the other—and the relationship between these dimensions. The theory of professions offers an overarching framing of the organizational and professional context that places the analysis within a broader cultural and historical context. In particular, the relational and social dynamics that historically have characterized the school are emphasized. The articles reveal that the teacher specialists perceive their role as an opportunity to engage in school development and immerse themselves in professional issues. They act cautiously and are anxious about being too dominant or noticeable in the collegium. This insecurity in some ways manifests in their actions, as the teacher specialists to some extent reproduce established practices and practice architectures. The teacher specialists are formed by distinct discursive, material, and relational school arrangements, e.g., by connecting to existing priority areas. At the same time, several similarities are found between the schools, e.g., the way in which principals and teachers perceive the teacher specialists. This may indicate that contextual settings that go beyond school-related dimensions need to be included when exploring how the teacher specialist’s role is shaped. The principals, to a great extent, emphasize the relational and social aspects of the teacher specialist’s role and downplay their specialized knowledge. The positioning by the principals captures an orientation toward equality that historically has been important for teachers. However, a similar egalitarian attitude is only partly expressed by the interviewed teachers. They support the differentiation of tasks and responsibilities that the teacher specialists contribute to, although claiming that norms of autonomy and privacy should not be challenged. The findings about the principals and the teachers provide an opening to discuss the relational, epistemic, and social conditions of the school and the profession. The dissertation contributes empirically and analytically to existing research on teacher specialists and specialized teacher roles in general. The analytical contribution concerns the benefits of shifting focus from what specialized teachers do and which school contextual dimensions are influencing them to how the school and the profession are constitutive for the role of the teacher specialists. As existing research often explores internal school conditions, this question of how places more emphasis on the organizational and professional circumstances in which specialized teachers engage. In this regard, the theory of professions is crucial, as it provides a set of concepts to discuss the characteristics of the school and the profession that are shaping these teachers. Finally, the dissertation provides insight into prevailing cultural and social norms in the teaching profession. The findings indicate that egalitarian norms seem to be changing. This is hardly due to the teacher specialists solely but rather a result of several overlapping developments within the profession in the last decades. Nevertheless, I argue that nuancing the concept of egalitarianism is needed when discussing the teaching profession. By highlighting various forms of equality, the dissertation contributes to such nuancing.