Nye produksjonsparadigmer og forventninger til fremtidens IT-utviklere En kvalitativ studie om kompetansen som kan oppnås i løpet av utdanningen til vg3 IT-utviklerfaget og behovet for avansert kompetanse i fremtidens arbeidsliv

Abstract

Masteroppgaven handler om å undersøke hva det nye vg3 IT-utviklerfagets (ITU) rolle kan være i forbindelse med det økte behovet for IKT-kompetanse i Norge, og hvordan det kan bli et fremtidsrettet og levedyktig lærefag som lærebedrifter både kan og ønsker å ta inn lærlinger i. Kompetansebehovet innenfor IKT er et høyst aktuelt tema både internasjonalt og nasjonalt, prioritert av myndighetene, partene i arbeidslivet og arbeidsgiverorganisasjoner. Oppgavens problemstilling var som følger: Hvordan kan veien til ITU bidra til å dekke et behov for avansert digital kompetanse for fremtidens arbeidsliv? Problemstillingen er knyttet til kompetansen i de formelle læreplanene i ITU’s utdanning, og hvordan ulike aktører kan tilrettelegge for å oppnå avansert digital kompetanse. Det teoretiske grunnlaget har et sosiokulturelt perspektiv, knyttet opp mot flere nyanser av kompetansebegrepet, læreplanteori, og yrkesdidaktiske perspektiver. Kunnskapen som ble innhentet ble gjennomført gjennom kvalitativ metodikk, henholdsvis en komparativ læreplananalyse og intervjuer. Hovedfunn viser at ITU sannsynligvis vektlegger kompetanser det er behov for i fremtiden. Lærerens rolle kan bidra til utvikling av holdninger for å kunne stå i teknologiske endringer i IKT-bransjen. Kompetansemålene til ITU kan derimot være utfordrende for noen bedrifter å tolke. Skal faget få en levetid er det et behov for flere læreplasser. Konklusjonen i masteroppgaven er at med de rette rammene og forutsetningene på veien, kan ITU bidra til å legge et grunnlag for, eller oppnå, et avansert kompetansenivå. Det handler om å tilrettelegge for elevers og lærlingers overføringskompetanse, læreforutsetninger og interesser, og gi arbeidsoppgaver som inneholder kompetansen som bedrifter har behov for. Det ser ut til å forutsette et godt samarbeid mellom både lærer, bedrift, fylkeskommune, prøvenemnd og utdanningsmyndighetene, og at de følger med på de teknologiske endringene og kontinuerlig tilpasser opplæringen, slik at det fortsetter å være et relevant yrkesfag for samfunnet i fremtiden.