| dc.description.abstract | Masteroppgaven representerer et ønske om å få kunnskap om kompetanseutvikling hos yrkesfaglæreren gjennom deres praksis – og profesjonsfelleskapene. Yrkesopplæringen i norsk skole har ved reformer erfart strukturelle endringer, fra en yrkesopplæring i arbeidsliv, til brede yrkesfagprogram, med læreplaner med utbyttebeskrivelser. Skolen har i den forstand fått en rekke nye premissgivere. Kunnskapsløftet bringer Kvalitetsvurderingssystemet, som videreføres i Fagfornyelsen (2020). En ny Overordnet del (2017) fases inn, deretter læreplanene (2020). Læreplanen bringer begreper og verdier, som skal tolkes i stor grad lokalt. Fullføringsreformen tilføres, og vurderingsforskriften endres. Fremtidig venter en ny opplæringslov. For yrkesfaglæreren er det en forventing om et samarbeid med et arbeidsliv i hurtig endring, samt at yrkesfaglærerens fag og yrkeskompetanse er en av deres viktigste ressurs i yrkesopplæringen. I en fornyelse av Kunnskapsløftet uttrykkes det at gjennom sine felleskap læreren skal utvikle sin kompetanse og sikre kvalitet i skolen. En forståelse rundt yrkesfaglærerens komplekse rammer for kompetanseutvikling er essensielt. Jeg spør derfor om: Hva beskriver lærere i en avdeling med yrkesfaglig utdanningsprogram som betydningsfullt for kompetanseutvikling i et profesjonsfelleskap?
For å belyse problemstillingen valgte jeg kvalitative intervju med fem yrkesfaglærere ved egen avdeling. Data ble analysert innenfor en teoretisk referanseramme knyttet til yrkesopplæringens utvikling, styringsdokumenter og tidligere forskning på temaet kompetanse og profesjonsfelleskap. Etienne Wengers forståelse av praksisfelleskap er presentert, i tillegg til at Amy Edmondson og Bård Fyhns forskning på psykologisk trygghet for å belyse en slik faktor ved kompetanseutvikling.
Studien nyanserer forskningen som er gjort på yrkesfaglærens kompetansebehov og utvikling av denne. Studiens funn viser at yrkesfaglæreren ønsker kompetanse innenfor yrkesfaglige tema. Samtidig kan funn tyde på at utviklingsarbeid og kompetanseutvikling i stor grad dekker tema i skolen som er generelle for alle lærere, og i mindre grad de yrkesfaglige perspektivene. Krav til praksis og profesjonsfelleskapene kan bli en viktig faktor i kompetanseutviklingen, viktigere enn hvem som deltar, og kompetansen deres, er opplevelse av at det høy grad av psykologisk trygghet. Det sikrer evne til å stille spørsmål til egen praksis, og identifisere hvor behovet for kompetanse er størst. | en_US |
