Lærerstudenters emosjonelle erfaringer som pedagogisk fenomen

Abstract

Målet for avhandlingen er å supplere den empiriske danningsforskningen med en teoriudviklende undersøkelse av lærerstudenters emosjonelle erfaringer. Hensikten er å fremskaffe kunnskap om lærerstudentenes emosjonelle erfaringer i lærerutdanningen, samt drøfte hvordan disse kan ha relevans som pedagogisk fenomen. Det overordnede forskningsspørsmålet til denne avhandlingen er: På hvilken måte kan lærerstudenters emosjonelle erfaringer betraktes som et pedagogisk fenomen i lærerutdanningen? Denne overordnede problemstilling utforskes gjennom følgende to delspørsmål: • Hva karakteriserer lærerstudenters emosjonelle erfaringer underveis i lærerutdanningen? • Hvordan kan disse erfaringene ivaretas i lærerutdanningen som mulighetsbetingelse for danning? Avhandlingens teoretiske perspektiver tar i hovedsak utgangspunkt i John Deweys (1980;1895) erfaringsbegrep og hans forståelse av emosjoner som en foranderlig, integrert og nødvendig fase av enhver erfaring. Ut over dette er det teoretiske rammeverket fenomenologisk informert, med utgangspunkt i Knud Ejler Løgstrups (1956;1984; 1987;1996) begreper om allestedsnærværelse og stemthet, i Maurice Merleau-Ponty’s (2009) perspektiver på intensjonalitet og i Dan Zahavis (2003) perspektiver på intersubjektivitet. I tillegg består det teoretiske rammeverket av Peter Goldies (2000) forståelse av emosjoners intensjonalitet og til sist i eksistensfenomenologien med Søren Kierkegaards (2014) og Paul Tillichs (2000) definisjoner på begrepet eksistensiell angst. Med unntak av begrepet allestedsnærværelse, er disse teoretiske begrepene referert til i avhandlingens tre artikler. Metodologisk plasserer avhandlingen seg i en kvalitativ og fenomenografisk forskningstradisjon. Avhandlingen er artikkelbasert og består av tre artikler og en kappe der de tre delstudienes funn sammenfattes og diskuteres opp imot avhandlingens overordnede problemstilling. Det empiriske materialet er analysert ved hjelp av en abduktiv tilnærming hvor det teoretiske rammeverket har utviklet seg i takt med utviklingen av forskningsspørsmålene, innsamlingen, analysen og tolkningen av det empiriske materialet. Det empiriske materialet er for det første hentet fra fire grupper av lærerstudenter, i alt 29 studenter over fire år i forbindelse med studentenes tremåneders praksisopphold i henholdsvis Namibia og Uganda. Materialet fra denne studentgruppen består av praksisrapporter, loggbøker og en gruppesamtale i tillegg til feltnotater hentet fra en tredagers veiledningsworkshop. For det andre er empirigrunnlaget basert på kvalitative dybdeintervju med 11 lærerstudenter, om deres emosjonelle erfaringer gjennom lærerutdanningen. Som et svar på avhandlingens overordnede problemstilling bidrar de tre delstudiene i avhandlingen med en konseptualisering av tre ulike innganger til å beskrive hva som karakteriserer lærerstudenters emosjonelle erfaringer underveis i lærerutdanningen. Disse tre innganger vises i konseptualiseringen av: 1) global bevissthet som et emosjonelt anliggende, 2) den emosjonelle fasen ved studenters erfaringer, som en form for sentimentalisering og 3) angst som en mulighetsbetingelse i lærerutdanningen. Basert på avhandlingens resultater bidrar avhandlingen med konkrete forslag til hvordan lærerutdanningen kan ivareta studentenes emosjonelle erfaringer som mulighetsbetingelse for lærerstudentenes danning.

The overall aim of the thesis is to supplement empirical educational research on Bildung with a theory-developing exploration of student teachers' emotional experiences. The purpose of the study is to gain insight into student teachers' emotional experiences in teacher education, as well as to discuss how these can have relevance as a pedagogical phenomenon. The overarching research question for this thesis is: In what way can student teachers' emotional experiences be considered a pedagogical phenomenon in teacher education? This overarching research question is explored through the following two sub-questions: • What characterizes student teachers' emotional experiences during their teacher education? • How can these experiences be taken care of in teacher education as a condition of possibility regarding the students´ Bildung process? The study's theoretical perspectives are mainly based on John Dewey's (1980; 1895) concept of experience and his understanding of emotions as a changeable, integrated, and necessary phase of every experience. In addition to this, the theoretical framework is phenomenologically informed, starting from Knud Ejler Løgstrup's (1956;1984; 1987;1996) concepts of omnipresence and attunement, in Maurice Merleau-Ponty's (2009) perspectives on intentionality, and in Dan Zahavi's (2003) perspectives on intersubjectivity. Furthermore, in Peter Goldie's (2000) understanding of the intentionality of emotions and finally in existential phenomenology with Søren Kierkegaard's (2014) and Paul Tillich's (2000) definitions of the term existential anxiety. Except for the concept of omnipresence, these theoretical concepts are referred to in the thesis' three articles. Methodologically, the study is placed in a qualitative and phenomenographic research tradition. The study is article-based and consists of three articles and a dissertation in which the findings of the three sub-studies are summarized and discussed against the thesis's overall research question. The empirical material has been analyzed using an abductive approach where the theoretical framework has developed in step with the development of the research questions, the collection, analysis, and interpretation of the empirical material. The empirical material is firstly based on the experiences of four groups of student teachers, a total of 29 students over four years in connection with the students' three-month internships in Namibia and Uganda respectively. The material consists of practice reports, logbooks, and a group discussion in addition to field notes taken from a three-day guidance workshop. Secondly, the empirical material is based on qualitative in-depth interviews with 11 student teachers, focusing on their emotional experiences during teacher education. As an answer to the overall research question, the three sub-studies in the thesis contribute with a conceptualization of three different insights to describe what characterizes student teachers' emotional experiences during teacher education. These three insights are shown in the conceptualization of 1) global awareness as an emotional matter, 2) the emotional phase of students' experiences, as a kind of sentimentalization and 3) anxiety as a condition of opportunity in teacher education. Based on the results of the thesis, the thesis contributes with concrete suggestions on how teacher education can take care of the students' emotional experiences as a condition of opportunity for the students´ Bildung through teacher education.