| dc.description.abstract | Stor del av tidligere forskning på elevers skolemotstand har hatt et samfunnsperspektiv, hvor klassebakgrunn, kjønn og etnisitet er viktige årsaker bak elevers skolemotstand. Formålet med denne studien er å undersøke fenomenet skolemotstand, og hvordan læreren kan håndtere og forebygge. Problemstillingen jeg vil prøve å besvare i denne masteroppgaven er følgende: hvorfor og hvordan kommer skolemotstand til uttrykk blant jenter med høy sosioøkonomisk bakgrunn, og hvordan kan læreren håndtere og forebygge? For å besvare denne problemstillingen har jeg utført tre individuelle semi-strukturerte intervju av tre jenter med høy sosioøkonomisk bakgrunn, altså at deres foresatte har høyere utdanning. Med denne kvalitative metoden har jeg et fenomenologisk perspektiv, hvor informantenes livsverden er i fokus. Hensikten med dette er at informantene skal fortelle om sine egne opplevelser knyttet til skolemotstand. I tillegg sier informantene noe om erfaringer knyttet til lærer-elev-relasjonen, samt hvordan de ønsket å bli møtt av læreren som elev. Sammenfattende viser mine funn at skolemotstand blant elever har ulike uttrykk. Den kan komme til uttrykk gjennom utagerende atferd, innagerende atferd og problematisk atferd som ofte ikke kan oppdages gjennom direkte observasjon av atferd. Dette kan komme til uttrykk gjennom tydelige motspill mot læreren, forseintkomminger, skulk, lite faglig motivasjon og lite deltakelse i skolearbeid. I tillegg kan skolemotstand, i form av innagerende atferd, utvikles til å bli ufrivillig skolefravær, også kalt skolevegring. Årsakene bak skolemotstand er komplekse, og kan være mange. Høy sosioøkonomisk bakgrunn ses på å være en beskyttende faktor når det kommer til skolemotstand. Selv om informantene har opplevd støtte i hjemmet, har det ikke vært tilstrekkelig for å forebygge skolemotstand. Derimot er lærer-elev-relasjon av stor betydning i arbeidet for å håndtere og forebygge skolemotstand. Informantene knytter deres skolemotstand opp mot dårlige lærer-elev-relasjoner, hvor de opplevde at deres behov for anerkjennelse ikke har blitt dekt. I tillegg er det vist at lite faglig motivasjon kan være en årsaksfaktor som fremmer skolemotstand. Avslutningsvis ser man at økning av sosiale og faglige krav kommer til syne i overgangen til ungdomsskole. Hvor prestasjonspress kan øke skolemotstand, gjennom å true elevens følelse av selvverd. Det vil derfor si at selv-eksklusjon fra skolesituasjoner er beskyttelsesstrategier. Det er derfor av stor betydning at læreren jobber systematisk med lærer-elev-relasjon, og er bevisste på elevens subjektive opplevelsesverden.
The majority of previous research on student anti-school attitudes, or resistance, has had a societal perspective, where class background, gender, and ethnicity are important causes of student resistance. The purpose of this study is to investigate the phenomenon of students resistance among high socioeconomic background girls and how the teacher can handle and prevent it. The research question I will try to answer in this master's thesis is as follows: why and how does student anti-school attitudes manifest among girls with high socioeconomic background, and how can the teacher handle and prevent it? To answer this research question, I conducted three individual semi-structured interviews with girls from high socioeconomic backgrounds, meaning that their parents have higher education. With this qualitative method, I adopted a phenomenological perspective where the informants' lifeworld is in focus. The aim of this is for the informants to share their own experiences related to student anti-school attitudes. Additionally, the informants speak about their experiences with the teacher-student-relationship, and how they wanted to be treated by the teacher. In summary, my findings show that student anti-school attitudes can manifest in various ways. It can be expressed through disruptive behavior, introverted behavior, and problematic behavior that often cannot be detected through direct observations of behavior. This can manifest through clear opposition to the teacher, truancy, low academic motivation, and low participation in schoolwork. In addition, student resistance, in the form of introverted behavior, can develop into involuntary school absence, also known as school refusal. The causes of student resistance are complex and can vary. A high socioeconomic background is seen as a protective factor when it comes to students anti-school attitudes. Even though the informants have experienced support from their parents, it has not been sufficient enough to prevent student anti-school attitudes. However, the teacher-student relationship is of great importance in the work of handling and preventing student anti-school attitudes. The informants link their anti-school attitudes to poor teacher-student relationships, where they felt that their need for recognition was not met. Additionally, it has been shown that low academic motivation can be a contributing factor that promotes anti-school attitudes. Finally, an increase in social and academic demands become apparent in the transition to secondary school, where academic pressure can increase student anti-school attitudes by threatening the student's sense of self-worth. Based on this, self-exclusion from education situations can be a protective strategy. It is therefore essential that the teacher works systematically on the teacher-student relationship and is aware of the student's subjective experience. | en_US |
