| dc.description.abstract | I min entreprenørielle masteroppgave i begynneropplæring har jeg utviklet et undervisningsopplegg som anvender drama som metode i matematikkfaget i begynneropplæringen. Undervisningsopplegget innebærer en fiksjonsramme med en tilhørende dramakoffert som inneholder utstyr, lærerveiledning og oppdrag til elevene. Undervisningsopplegget går ut på at læreren trer inn i rolle som Professor Tenkika/Teknikus. Elevene får tildelt roller som supergenier og kodeknekkere på Supergeni-Akademiet, der de i tillegg får utvikle hver sin superkraft. Professor Teknika/Teknikus får inn et topp-hemmelig oppdrag der elevene skal løse noen kodekopper. Når elevene løser kodekoppene, åpnes portalen for tidsreiser. Tidsreisen skjer gjennom et tidsreiseritual, og denne gangen reiser de til gamle Egypt. I Egypt møter de på en mumie, en farao og en sfinks som gir dem ulike oppdrag. For hvert oppdrag de løser, vinner de hieroglyfer som til sammen utgjør den ultimate Kleopatrakoden. Klarer supergeniene å løse den, går de opp et nivå og blir til stjernegenier, og de vinner en superkraft til. Masteroppgaven er forankret i styringsdokumenter og i teori om begynneropplæring, drama og matematikk. Undervisningsopplegget jeg har utarbeidet, er rettet mot begynneropplæring i matematikk på tredje og fjerde trinn, men kan tilpasses til både lavere og høyere trinn. Opplegget har også potensial til å videreutvikles til et tverrfaglig prosjekt. Problemstillingen for masteroppgaven lyder som følger: Hvordan man kan utvikle et produkt som anvender drama som metode for å fremme livsmestring, kreativitet, samarbeid og matematikkglede hos elevene, og som samtidig er en funksjonell og fengende ressurs for læreren? For at produktet skulle være fengende og funksjonelt for både lærer og elever har utviklingen av undervisningsopplegget foregått gjennom pedagogisk designforskning. Kontaktlærere og elever i tre forskjellige klasser på tredje trinn på en forstadskole med en andel elever med multikulturell bakgrunn har testet ut undervisningsopplegget. Jeg har anvendt metodetriangulering som innebærer at jeg har gjort observasjoner, video- og lydopptak av både gjennomføringen av opplegget, gruppeintervju med elevene i etterkant, intervju med læreren i etterkant, samt bedt elevene skrive elevlogger. Jeg har utført tematisk analyse av datainnsamlingen og funn fra disse utgjør grunnlaget for videreutviklingen av det didaktiske produktet mitt. I utviklingen av dette produktet har jeg undersøkt hvordan jeg kunne tilpasse produktet for at det skulle være enkelt og gøy å ta i bruk for læreren. Særlig hadde jeg fokus på hvilke tilpasninger jeg trengte å gjøre i oppdragene og i fiksjonsrammen for at opplegget skal fenge og engasjere begynneropplæringselevene. Jeg så blant annet på hvordan lærerne gjennomførte opplegget, hvordan overgangene gikk og om instruksene var tydelige for både lærer og elever. I syklus 1 avdekket jeg blant annet at elevene sa at de likte å arbeide med kroppen og at de ønsket mer av denne type aktivitet, noe som førte til en endring av oppdraget i papyrusrull 3. I syklus 1 og 2 kom det frem at elevene ønsket at de skulle få mulighet til å få bruke superkreftene. Disse funnene gjorde at jeg endret på oppdragene i papyrusrull 2. Flere elever uttrykte også at de likte å løse koden med hieroglyfer og ønsket flere koder og oppdrag. Sentrale funn fra alle syklusene tilsier at fiksjonsrammen og oppdragene fungerte og var fengende både lærer og elever, og at de likte å arbeide med matematikk på denne måten. Alle lærerne ytret at de var positive til undervisningsopplegget. Den ene læreren sa at hun kom til å tidsreise tilbake i en annen matematikktime for nå var fiksjonsrammen etablert og alle var jo «helt med!».
In my entrepreneurial master's thesis in initial primary education (IPE), I have developed a teaching plan that uses drama as a method in the mathematics subject, a plan that can be used by teachers who teach mathematics in IPE. The teaching plan involves a fictional framework and has an accompanying drama suitcase containing equipment, teacher's guide and assignments for the students. The teaching plan is based on the teacher stepping into the role of Professor Tenkika/Teknikus. The students are assigned roles as super-genius’ and codebreakers at the Academy for the Super Genius, where they also get to develop their own superpowers. Professor Teknika/Technikus receives a top-secret assignment and now the students are given an assignment to solve some code puzzles. When the students solve the code cups, the time travel portal opens. The time travel takes place through a time travel ritual, and this time they travel to ancient Egypt. In Egypt they meet a mummy, a pharaoh and a sphinx who give them various missions. For each mission they solve, they win hieroglyphs that together make up the ultimate Cleopatra Code. If the super geniuses manage to solve it, they go up a level and become star geniuses, and they win another superpower. The master's thesis is rooted in policy documents and in theory about initial education, drama and mathematics. The teaching plan I have prepared is aimed at beginners in mathematics in the third and fourth grades but can be adapted to both lower and higher grades. The concept also has the potential to be further developed into an interdisciplinary project and is intended to be a resource for teachers who wish to use drama as an approach to learning in mathematics. The research question for the master's thesis reads as follows: How can one develop a product that uses drama as a method to promote life mastery, creativity, cooperation and the joy of mathematics in students, and which also is functional and catchy/fun resource for the teacher? In order for the product to be functional and fun for both teacher and students, the development of the teaching program has taken place through pedagogical design research. Contact teachers and pupils in three different classes in third grade at a suburban school with a proportion of pupils with a multicultural background have tested the teaching scheme. I have used method triangulation, which means that I have made observations, video and audio recordings of both the implementation of the scheme, a group interview with the pupils afterwards, an interview with the teacher afterwards, as well as asking the pupils to write pupil logs. I have carried out thematic analysis of the data collection and findings from these comprise the basis for the further development of my didactic product. In the development of this product, I investigated how I could adapt the product so it would be easy, functional, and fun for the teacher to use. In particular, I focused on adaptations I needed to make in the assignments and in the framework of the fiction in order for the scheme to capture and engage the initial education students. Among other things, I looked at how the teachers carried out the scheme, how the transitions went and whether the instructions were clear for both teacher and pupils. In cycle 1, I discovered, among other things, that the students said that they liked working with the body and that they wanted more of this type of activity, which led to a change in the assignment in papyrus roll 3. In cycles 1 and 2, it emerged that the students wanted that they should be given the opportunity to use their superpowers. These findings made me change the assignments in papyrus roll 2. Several students also expressed that they enjoyed solving the code with hieroglyphs and wanted more codes and assignments. Key findings from all the cycles indicate that the fictional framework and assignments worked and were engaging for both teacher and students, and that they enjoyed working with mathematics in this way. All the teachers expressed that they were positive about the teaching plan. One teacher said that she was going to time travel back in another math’s session, because now the fictional framework was established, and everyone was "totally into it!". | en_US |
