| dc.description.abstract | I denne studien har jeg undersøkt hvordan ungdomsskolelærere praktiserer vurdering, hvilke utfordringer de møter og hvilken konsekvens innføringen av Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020, ofte omtalt som fagfornyelsen, har hatt for vurderingspraksisen. Den metodiske fremgangsmåten min har vært semistrukturerte intervjuer med fem KRLE-lærere på ungdomsskoletrinnet. Problemstillingen for studien er: «Hvilke erfaringer har et utvalg KRLE-lærere i ungdomsskolen med vurdering og hvilke utfordringer møter de?». Problemstillingen ble delt inn i tre forskningsspørsmål etter gjennomføring av intervjuene: (1) Hvordan praktiserer KRLE-lærere vurdering i faget? (2) Hvilke utfordringer møter de i vurderingsarbeidet? (3) Hvordan har fagfornyelsen endret vurderingspraksisen? I analysen har jeg anvendt en abduktiv metode for å trekke frem de mest sentrale funnene fra det rike datamaterialet. Transkriberingen ble gjort med programmet F4Transcript, før det ble kodet og kategorisert ved hjelp av HyperRESEARCH. Det er mye forskning på vurdering i skolen, men vurdering i KRLE-faget er et mindre utforsket felt. En av styrkene med denne masteroppgaven, er at den etablerer ny kunnskap som kan føre til videre forskning på feltet. Hovedfunnene knyttet til lærernes praksis, handler om at de opplever en endring i hva som kan inngå i vurderingsgrunnlaget, knyttet til innføringen av fagfornyelsen i 2020. Andre sentrale funn i denne studien er i hvilken grad elevenes holdningskompetanse kommer til utrykk i vurderingsgrunnlaget. Lærerne trekker frem at KRLE er en viktig møteplass hvor elevene får møte religioner og mennesker de kanskje er dypt uenige med, men likevel viser mine funn at måten elever fremviser holdninger ikke viser seg i underveisvurdering og karakterer. Elevenes holdningskompetanse skal ikke inngå i standpunktvurdering, men bør i større grad inkluderes i underveisvurderingen for å bidra til å la elevene utvikle sin evne til å vise respekt og toleranse, samt ta andres perspektiv.
In this study, I have examined how teachers in secondary school practice assessment, the challenges they encounter and the consequence of the implementation of the Norwegian Curriculum for Knowledge Promotion 2020, commonly referred to as subject renewal, has had on assessment practice. The methodology used in this study involved conducting semi-structured interviews with five teachers in religious education at the secondary school level. The research question for this study is: "What experiences do a selection of teachers in religious education in secondary school have with assessment and what challenges do they face?". The research question was divided into three sub-questions after conducting the interviews: (1) How do teachers in religious education practice assessment in the subject? (2) What challenges do they face in assessment work? (3) How has the professional renewal changed the assessment practice? An abductive method was used to highlight the most significant findings from the rich data material. The transcription was done with the program F4Transcript, before being coded and categorized using HyperRESEARCH. There is a lot of research into assessment in schools, but assessment in the religious education is a less explored field. One of the strengths of this master's thesis is that it establishes new knowledge that can lead to further research in the field. The main findings related to the teachers' practices indicate that they experience a change in what can be included in the assessment basis, linked to the introduction of subject renewal in 2020. Other key findings in this study are the extent to which the pupils' attitudinal competence is expressed in the assessment basis. The teachers emphasize that religious education is an important meeting place where students get to encounter religions and people they may deeply disagree with. However my findings show that the way students express their attitudes does not appear in assessments and grades during the course. Pupils' attitudinal competence should not be included in the final assessment, but should be included to a greater extent in the mid-course assessment to contribute to allowing the pupils to develop their ability to show respect and tolerance, as well as take the perspective of others. | en_US |
