| dc.description.abstract | This thesis is centered on reluctant speakers in the EFL classroom and aims to investigate which strategies Norwegian English teachers use to increase oral activity for these pupils. To research this, a qualitative research method was carried out by interviewing 6 Norwegian English teachers who work in secondary school. In order to find out which strategies teachers use, it was first appropriate to see how the various teachers perceived pupils who were reluctant to speak. This was to see whether they have a common understanding of these pupils and if reluctant speakers can be recognized by typical characteristics and behavior. To implement effective strategies, it is important to be able to identify pupils who are reluctant to speak. The findings in the thesis indicate that all 6 teachers have experience with pupils who are reluctant to speak in the EFL classroom. This indicates that such pupils are present in Norwegian English classrooms. The study's participants shared perceptions about characteristics and behavior of reluctant speakers. Special characteristics the participants highlighted to identify such pupils were that they often exhibited a reserved body language and had introverted personality traits in general. The main reasons why pupils were reluctant to participate in oral activities were the fear of showing insufficient communication apprehension and of the fear of being evaluated by peers. Strategies related to increasing oral activity were informal activities, ensuring a positive classroom environment, providing predictable routines, and praising oral participation. The study concludes that ensuring a safe classroom environment where pupils support each other is the most prominent strategy for increasing oral participation for reluctant speakers. Nevertheless, it is argued that this is not enough, but that ensuring a safe classroom environment will be an underlying factor for other strategies to be effective. This study will hopefully contribute to an increased understanding of what is needed to ensure oral participation for reluctant speakers in the EFL classroom and contribute to further research on the topic.
Denne oppgaven tar for seg elever som kvier seg for å prate i engelskundervisning, og tar sikte på å finne ut av hvilke strategier engelsklærere bruker for å øke muntlig aktivitet for disse elevene. For å forske på dette ble det utført en kvalitativ forskningsmetode ved å intervjue 6 norske engelsklærere som jobber på ungdomsskole. For å finne ut av hvilke strategier lærere bruker, var det først hensiktsmessig å se hvordan de ulike lærerne oppfattet elever som kvier seg for å prate. Dette var for å se om de har en fellesforståelse av disse elevene og om de kan gjenkjennes ved typiske karakteristikker. For å iverksette effektive strategier er det viktig å kunne identifisere de som kvier seg for å prate. Funnene i oppgaven indikerer at samtlige 6 lærere har erfaringer med elever som kvier seg for å prate. Dette tilsier at slike elever er til stede i norske engelskklasserom. Studiens deltakere delte oppfatninger om karakteristiske trekk ved elever som kvier seg for å prate i engelskundervisningen. Spesielle karakteristikker deltakerne trakk frem for å indentifisere slike elever var at de ofte hadde et reservert kroppsspråk og hadde introverte personlighetstrekk generelt. Hovedgrunnene til at elever kviet seg for å delta i muntlige aktiviteter var frykt for å vise mangelfull språkforståelse og for å bli evaluert av andre elever. Strategier knyttet til å øke muntlig aktivitet var uformelle aktiviteter, å sikre et godt klassemiljø, sørge for forutsigbare rutiner, og gi skryt av muntlig deltakelse. Studien konkluderer med at å sikre et trygt klassemiljø der elever støtter hverandre er den mest fremtredende strategien for å øke muntlig aktivitet for elever som kvier seg for å prate. Allikevel argumenteres det for at dette i seg selv ikke er nok, men at å sikre et trygt klassemiljø vil være en underliggende faktor for at andre strategier skal være effektive. Denne studien vil forhåpentligvis bidra til økt forståelse for hva som skal til for å sikre muntlig aktivitet hos elever som kvier seg å prate i engelskundervisningen, og bidra til videre forskning innenfor temaet. | en_US |
