| dc.description.abstract | Lek har i alle år, med varierende grad og fokus, vært en del av norske læreplaner og den norske skolen. Den nye læreplanen «Kunnskapsløftet 20» har et økt fokus rundt lek og utforsking for de yngste elevene. De siste to årene i masteremnet «Begynneropplæring», har lek og lekende tilnærminger vært et sentralt tema for undervisningen. Det økte fokuset rundt lek i LK20 har sammen med nyere forskning skapt en interesse som jeg ønsket å utforske. I Bjørnestad (2022), en rapport som ser nærmere på praktiseringen av seksårsreformen, kommer det frem at under halvparten av lærerne i materialet rapporterer at leken får mye plass i klasserommet. Det skrives videre at en forklaring kan være at det er for få voksne i klasserommet, eller mangel på kunnskap rundt lek for de yngste (Bjørnestad, 2022). Hensikten med mitt studie har vært å undersøke hvordan lek og lekende tilnærminger blir tatt i bruk i den første skriveopplæringen. Oppgaven avgrenses ved å rette fokus mot norskfaget, og den første skriveopplæringen. Studien ser på lærernes praktisering av lek og lekende tilnærminger i den første skriveopplæringen. Problemstillingen i masterstudien er følgende: Hvordan forstår lærere lek og lekens betydning i den første skriveopplæringen, og på hvilke måter tar de i bruk lek og lekende tilnærminger? Funnene viser at informantene deler et engasjement og en interesse for lek og lekende tilnærminger. Interessen blir begrunnet med blant annet en økt indre motivasjon hos elevene og at elevene synes det er gøy å lære når leken får plass i læringssituasjonen. Det ble forklart hvordan leken blir praktisert i den første skriveopplæringen, men også generelt om lekende tilnærminger i begynneropplæringen. Informantene opplever at ulike rammefaktorer som eksempelvis fysisk plass, samarbeid med kolleger og personlige forutsetninger skaper muligheter og begrensninger for lek og lekende tilnærminger. For å undersøke problemstillingen, har jeg tatt i bruk metoden kvalitativ metode – og semistrukturert kvalitativt intervju. Denne metoden så jeg på som hensiktsmessig for å gi meg en helhetlig forståelse av hvordan - og i hvilken grad lærere bruker lek og lekende tilnærminger i den første skriveopplæringen. Mitt datamateriale består av 3 informanter fra 1.trinn.
Play has, to varying degrees and focus, been a part of the Norwegian curricula and the Norwegian school for years. The new curriculum "Kunnskapsløftet 20" has an increased focus on play and exploration for the youngest pupils. For the past two years, in the master's course "Initial training" at OsloMet, play and playful approaches have been a central theme of the education. The increased focus on play in LK20, together with recent research, has created an interest in play and playful approaches that I wanted to explore. In Bjørnestad (2022), a report that takes a closer look at the implementation of the six-year reform, it emerges that less than half of the teachers in the material report that play gets prioritized in the classroom. It is further written that an explanation could be that there are too few adults in the classroom, or a lack of knowledge about play for the youngest (Bjørnestad, 2022). The purpose of my study has been to investigate how play and playful approaches are used in teaching writing skills. The assignment is delimited by focusing on the Norwegian subject, and the first training of writing skills. The thesis statement for this master study is: How do teachers understand play and the meaning of play in the first teaching of writing skills, and in what ways do they use play and playful approaches? The informants share a commitment and an interest in play and playful approaches. The interest is justified by, among other things, an increased internal motivation among the pupils and the fact that the pupils find it fun to learn when play has a place in the learning situation. It was explained how play is practiced in the first training of writing skills, but also generally about playful approaches in the pupils' early development of writing skills. The informants experience that various contextual factors such as physical space, collaboration with colleagues and personal circumstances create opportunities and limitations for play and playful approaches. In this master thesis I used the qualitative method - and semi-structured qualitative interview. I saw this method as appropriate to give me a comprehensive understanding of how, and to what extent, teachers use play and playful approaches in their teaching of writing skills. My data material consists of 3 informants who are working in 1st grade. | en_US |
