Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorEngen, Bård Ketil
dc.contributor.authorÅrhus, Kristian Hauer
dc.date.accessioned2023-10-18T08:38:01Z
dc.date.available2023-10-18T08:38:01Z
dc.date.issued2023
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3097204
dc.description.abstractMange skoler har de siste årene gått over til å bli nær heldigitale, og den nye lærerplanen LK20 har også mer eksplisitte forekomster av digitale ferdigheter enn tidligere. Denne utviklingen kan sies å skje i tråd med samfunnets generelle digitale utvikling, men dette medfører at det stilles andre krav til læreryrket enn tidligere. Denne oppgaven tar for lærerstudenters holdninger overfor deres egen digitale kompetanse og den digitale skolehverdagen, men også hvordan de utøver sin praksis i digitale omgivelser. Dette blir i oppgaven konkretisert ned til problemstillingen: «Hvordan kommer lærerstudenters digitale kompetanse til uttrykk gjennom deres holdninger og praksis?» Data er samlet inn gjennom semistrukturerte intervjuer av fire lærerstudenter på sjette semester ved OsloMet sin grunnskolelærerutdanning. Studentene har sitt fordypningsområde i spesialpedagogikk og har gjennomført sin sjette praksisperiode et par uker før intervjuet. Dataen blir analysert opp mot digital kompetanse slik det blir presentert ut ifra to eksisterende modeller, henholdsvis PEAT-modellen og lærerens PfDK. Dataen i oppgaven viser til at studentene har ulike holdninger til nyere teknologiske verktøy. Et par studenter har egen interesse og nysgjerrighet i nyere teknologi og dette gjenspeiles i deres holdninger og meninger rundt dette. Andre har ingen sterke formeninger innenfor dette teamet. Dataen viser videre at de fleste studentene la dagens digitale kompetanse på lik linje som den faglige i forhold til elevenes utdannelse. I forhold til opplæring av elevers digitale kompetanse fokusert studentene i størst grad på kildekritikk og kildebruk, men også til en viss grad på nettvett og digital oppførsel. Studentene hadde alle erfaring med å bruke digitale verktøy for å tilpasse undervisning, og hadde gode holdninger overfor de mulighetene slike verktøy kan bringe. Det var kun en av studenten som dro kjensel på modellen til PfDK under intervjuet og studentene uttrykte tanker om at de ikke var klare for å kunne gi elever den opplæringen som trengs innen digitale ferdigheter i dagens skole. De følte de hadde mangler innenfor deres egen digitale kompetanse. Many schools have the last years gone over to be nearly all digital, and the new curriculum LK20 also have more explicit occurrences of terms surrounding digital competencies than earlier. This development can be seen in line with the digital advances happening in general society, this does however mean that the skillset a teacher should have today is different than what was needed earlier. This paper will go into pre-service teachers attitudes towards their own digital literacy and the digital school system that awaits them, but also how they carry out their practice in digital environments. These aspects will in this paper be concretized down to the question: “How does pre-service teachers’ digital literacy get expressed through their attitudes and practice?” The data is gathered through semi-structured interviews with four pre-service teachers going their sixth semester on the primary school course at OsloMet. The students have special education as their elective course and have two weeks prior to the interview completed their sixth period out in school practice. The data gets analysed up towards digital literacy the way it is presented through two existing models, namely the PEAT-model and the teachers PfDK. The data in this paper shows that students have different attitudes towards new digital tools. A couple of students have a personal interest and curiosity towards new digital tools, and this is reflected in their in-depth attitudes and evaluations towards them. Others have no particular opinions either way. The data shows that most of the students put the pupil’s digital literacy on the same level of importance as the more traditional subject expertise in relation to their overall education. In the education of the pupil’s digital literacy many of the students put source criticism and correct source usage as important aspects, but also to a lesser extent network savviness and good online behaviour. The students had all good experiences with using digital tools for adapting their education and saw the potential in using it for adapting subjects towards a wider range of pupils. There was only one of the students who recognized the PfDK model during the interview and the students overall expressed concerns over their own digital literacy. They felt that they were not ready for the role and responsibility to educate pupils in digital literacy.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherOslomet - storbyuniversiteteten_US
dc.titleLærerstudenters digitale kompetanse i forhold til deres holdninger og praksis - En kvalitativ studieen_US
dc.title.alternativePreservice teachers digital competence in relation to their attitutes and practiceen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.description.versionpublishedVersionen_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel