| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven undersøker hvordan LHBTIQ+ blir representert i det skjønnlitterære utvalget i norsklærebøker for ungdomstrinnet. Jeg har fokusert på hvordan LHBTIQ+ blir inkludert og fremstilt i tekstkorpuset, i tillegg til eksplisitt tematisering i lærebokas kontekst. Problemstillingen for oppgaven er «I hvilken grad og hvordan blir kjønns- og seksualitetsmangfold representert i skjønnlitteraturen i norsklærebøker for ungdomstrinnet, og hvordan kan denne representasjonen forstås i lys av verdier i læreplanens overordnede del om mangfold?». Representasjon er kjernen i flere mediedebatter knyttet til identitetsproblematikk og er et viktig begrep i denne oppgaven. Det teoretiske grunnlaget for oppgaven er representasjon i et litteraturteoretisk perspektiv, og knyttet til ideologikritiske perspektiver på skolen. Det litteraturteoretiske perspektivet baserer seg på forståelse gjennom lesing av litteratur hvor sentrale perspektiver er hermeneutikk, narrativ teori og resepsjonsteori. Knyttet til det ideologikritiske er antidiskriminerende undervisning, normkritisk pedagogikk og heteronormativitet sentrale begreper. Oppgavens metodiske grunnlag er en todelt lærebokanalyse av tre læreverk: Fabel 8-10 (2020/2021), Synopsis 8-10 (2020) og Kontekst 8-10 (2020). Det er først en kvantitativ kartlegging av andel tekster med representasjon og deretter en kvalitativ litterær analyse med fokus på narrative funksjoner, plottstruktur og karakterer. I tillegg er én tekst med representasjon fra hvert læreverk nærlest som eksempler på hvordan det skeive blir fremstilt. Funn i den kvantitative kartleggingen viste at andel tekster med kjønns- og seksualitetsmangfold er i underkant av 3% i det skjønnlitterære tekstkorpuset. Den kvalitative analysen viste at tekstene følger lite variasjon i plottstruktur og fortellinger, hvor kjærlighets- og frigjøringsfortellinger er gjennomgående i samtlige tekster. LHBTIQ+ er lite eksplisitt tematisert i oppgavene. Oppgaven blir konkludert med at få tekster med representasjon gjør de sårbare for plottstruktur og narrative funksjoner, og at lærebøkene legger opp til en normaliserende tilnærming til LHBTIQ+ gjennom allmenne og kjente fortellinger, og lite eksplisitt tematisering i oppgavene. I en sammenligning med tekster med kulturelt og etnisk mangfold hvor tematikken om mangfold blir løftet frem og synliggjort fører dette til en usynliggjøring av LHBTIQ+ i mangfoldskompetansen.
This thesis examines how LGBTIQ+ is represented in the selection of literary texts in coursebooks for the L1 subject in lower secondary school in Norway. The thesis explores how LGBTIQ+ is included and portrayed in the text corpus, as well as explicit thematization in the context of the coursebooks. The research question(s) for this thesis is “To what extent, and how, is gender and sexual diversity represented in the selection of literary texts found in coursebooks for the L1 subject in lower secondary schools in Norway?” In addition to, “How can the representation in the coursebooks be understood in light of the values regarding diversity found in the core curriculum?” Representation is at the heart of several media debates related to identity issues and is an important concept of this thesis. The theoretical framework of the thesis consists of a literary theoretical perspective, connected to the ideologically critical perspectives on education. The literary theoretical perspective is based on understanding through reading literature where the central perspectives are hermeneutics, narrative theory, and reception theory. Anti-discriminatory teaching, norm-critical pedagogy, and heteronormativity are central terms connected to the ideologically critical perspectives on education. The methodological design of the thesis is a two-part coursebook analysis of three coursebooks: Fabel 8-10 (2020/2021), Synopsis 8-10 (2020) and Kontekst 8-10 (2020). Firstly, a quantitative mapping of several texts that included representation of LGBTIQ+ was conducted. Secondly, a qualitative literary analysis focusing on narrative functions, plot structure and characters. Lastly, one text with representation from each coursebook was examined closely as examples of how the queer is portrayed. The results from the quantitative mapping, showed that the number of texts with gender and sexual diversity is just under 3% in the fictional text corpus. The qualitative analysis showed that the texts followed little variation in plot structure and narratives, in which love and liberation narratives are found throughout all the texts. LGBTIQ+ is not explicitly thematized in the assignments. The thesis concludes that few texts with representation make them vulnerable to plot structure and narrative functions, and that the coursebooks suggests a normalizing approach to LGBTIQ+ through general and well-known narratives, in addition to little explicit thematization in the assignments. In a comparison to texts with cultural and ethnic diversity where the topic of diversity is highlighted and made visible, this leads to an invisibility of LGBTIQ+ in diversity competence. | en_US |
