Show simple item record

dc.contributor.advisorWetlesen, Annika
dc.contributor.authorWin, Pio Philip
dc.date.accessioned2023-10-18T07:49:54Z
dc.date.available2023-10-18T07:49:54Z
dc.date.issued2023
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3097176
dc.description.abstractVi kan forstå viktigheten av kommunikasjon fra miljøorganisasjoner i arbeidet med å spre bevissthet om klimakrisen på sosiale medier. Formidlingen av denne tematikken vil også være fremtredende i skolen gjennom fokuset på bærekraftig utvikling. Denne masteroppgaven tar for seg hvordan miljøorganisasjoner kommuniserer om løsninger til klimakrisen på sosiale medier gjennom tema, retorikk og medborgerskapsforståelse, og hvilke implikasjoner bruken av innleggene har for bærekraftdidaktikken. Analysematerialet som består av 18 innlegg danner grunnlaget for en kvalitativ innholdsanalyse der jeg vil se på ni innlegg fra Extinction Rebellion og ni innlegg fra Greenpeace. Resultatet viser at begge organisasjonene uttaler seg om temaer som biologisk mangfold og konsekvenser klimautslippene kan medføre. De har likheter da de peker på økonomisk vekst som en underliggende faktor for klimakrisen, og systemendring som en løsning. Likevel gir funnene en indikasjon på at det ikke blir omtalt om dette gjelder all type økonomisk vekst, noe som kan være motstridende da de begge ønsker bruken av fornybare energikilder som krever grønn vekst. I omstillingsdiskursen basert på innleggene kan dermed Extinction Rebellion forstås som mer radikal da de vil endre prioriteringen av økonomisk vekst i globaliseringen, og Greenpeace mer reformistisk da de ser på økologisk modernisering av transportsektoren som en løsning. I sine bruk av retorikk viser resultatet at patos er den mest fremtredende gjennom bruken av bilder og tekst som appellerer til følelser. Innleggene bærer preg av en forståelse for en økologisk medborger som vektlegger deltakelse, ansvar og rettferdighet. Funnene viser likevel at det er mangel på innlegg som konkret viser hvordan hverdagslige handlinger kan ses i sammenheng med offentlige konsekvenser. I bærekraftundervisningen gir innleggene et bredt spekter av innhold å jobbe med. Tverrfaglighet og arbeid med emosjoner kan benyttes for å fremme kritisk tenkning og forstå kompleksiteten i tematikken. Til tross for dette vil faktabaserte, normative eller pluralistiske undervisningstradisjoner prege elevenes forståelse av temaet. Undervisningen må også ikke legge for mye vekt på individualisering, men heller koble det private opp mot det offentlige, og skape betydningsfulle sammenhenger for å fremme handlingskompetanse. We can understand the importance of communication from environmental organizations in the process of spreading awareness of the climate crisis on social media. The dissemination of this theme will also be prominent in school through the focus on sustainable development. This master´s thesis examines how environmental organizations communicate about solutions to the climate crisis on social media through themes, rhetoric and citizenship awareness, and what implications the use of the posts has for the sustainability didactics. The analysis material which consists of 18 posts forms the foundation for a qualitative content analysis in which I will examine nine posts from Extinction Rebellion and nine posts from Greenpeace. The result shows that both organizations offer commentary on issues like biodiversity and the effects of climate emissions. They have similarities as they point to economic growth as an underlying factor for the climate crisis, and system change as a solution. Nevertheless, the findings give an indication that it is not mentioned whether this applies to all types of economic growth, which can be contradictory as they both want the use of renewable energy sources which calls for green growth. Thus, in the restructuring discourse based on the posts Extinction Rebellion can be understood as more radical as they want to change the priority of economic growth in globalization, and Greenpeace more reformist as they view ecological modernization of the transport sector as a solution. In its use of rhetoric, the result shows that pathos is the most prominent through the use of images and text that appeals to emotions. The posts are characterized by an understanding of an organic citizen that emphasizes participation, responsibility and justice. However, the findings show that there is a lack of posts that specifically shows how everyday actions can be seen in the context of public consequences. In sustainability teaching the posts provide a diverse selection of content to work with. To foster critical thinking and grasp the complexity of the theme, interdisciplinarity and work with emotions can be utilized. Despite this, students’ knowledge of the subject will be shaped by fact-based, normative or pluralistic teaching traditions. Teaching must also not place too much emphasis on individualization, but rather link the private to the public, and create meaningful contexts to promote action competence.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherOslomet - storbyuniversiteteten_US
dc.titleHvordan kommuniserer et utvalg av miljøorganisasjoner om løsninger på klimakrisen på sosiale medier? - En kvalitativ innholdsanalyse av innlegg på Instagram og Facebook, og bruken av innleggene i bærekraftundervisningenen_US
dc.title.alternativeHow does a selection of environmental organizations communicate about solutions to the climate crisis on social media? - A qualitative content analysis of posts on Instagram and Facebook, and the use of the posts in sustainability teachingen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.description.versionpublishedVersionen_US


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record