| dc.description.abstract | This thesis aims to gain further insight into five Norwegian teachers’ perspectives on the use of picturebooks in lower-secondary EFL classrooms. Through qualitative semi-structured interviews of five teachers who work, or has worked, in Norwegian EFL lower-secondary classrooms, theoretical perspectives, and previous research we attempt to answer the research question: What are five teachers’ perceptions of the picturebook genre in lower-secondary EFL classrooms and what factors may impact the teacher’s implementations of picturebooks in their teaching? The theoretical framework of this thesis builds upon perspectives on the picturebook genre, reading in EFL, literacies, reading and motivation and authentic materials in EFL classrooms. Additionally, we review previous research relating to the research question. The methodological design of this thesis consists of qualitative semi-structured interviews which were conducted through Zoom. The results show that three of the informants have used picturebooks in their teaching and two have not. The informants find the genre to be relevant for their older students, seeing the possibilities for their student’s development of literacies and motivation in the English subject, using the genre as teaching material in interdisciplinary projects, as a tool for differentiating their whole-class teaching, and view the themes as particularly beneficial for their lower-secondary students. Whereas previous research might indicate that teachers do not implement picturebooks with lower-secondary students because they are too childish, the five teachers of this study point to lack of knowledge, access, and time as factors as to why they are not being implemented. What education and personal interests the teachers of this study had also seemed to indicate their implementation of the genre as teaching material.
Denne oppgaven har som mål å gi en ytterligere innsikt i perspektivene og refleksjonene på bruken av bildebøker hos fem lærere som underviser i engelskfaget på ungdomsskoler i Norge. Gjennom kvalitative semi-strukturerte intervjuer med de fem engelsklærerne, som jobber eller tidligere har jobbet på ungdomsskoletrinnet, teoretiske perspektiver og tidligere forskning, vil vi forsøke å besvare problemstillingen; Hva er fem læreres oppfatning av bildeboksjangeren i engelskfaget på ungdomsskolen, og hvilke faktorer påvirker implementering av bildebøker i undervisningen deres? Det teoretiske rammeverket i denne oppgaven bygger på teorier som omhandler bildeboksjangeren, lesing i engelskfaget, literacies, lesing og motivasjon, og autentisk litteratur som undervisningsmateriale. I tillegg vil denne oppgaven presentere tidligere forskning, som er relevant for problemstillingen. Metodedelen i oppgaven tar for seg kvalitative semi-strukturerte intervjuer som ble gjennomført via Zoom. Resultatene fra data materialet viser at tre av informantene har brukt bildebøker som undervisningsmateriale i sin engelskundervisning, mens to ikke har det. Videre viser resultatene at informantene finner sjangeren relevant for sine elever på ungdomstrinnet, og ser flere muligheter for elevers utvikling av lese-, skrive-, muntlige-, visuelle-, og emosjonelle ferdigheter, i tillegg til at det kan påvirke deres motivasjon i engelskfaget. Videre nevner også informantene at bildebøker er givende som undervisningsmateriale i tverrfaglige prosjekter, i tillegg til at det brukes som et verktøy for å differensiere undervisningen. Flere informanter nevner også at temaene i bildebøker er spesielt relevante for deres eldre elever. Mens tidligere forskning viser til at bildebøker ikke blir brukt på ungdomstrinnet fordi lærere mener de er for barnslige for deres elever, viser dataen i denne oppgaven at manglende kunnskap, tilgang på sjangeren og tid er faktorer som påvirker læreres bruk av sjangeren med sine eldre elever. Videre indikerer datamateriale i studien at utdanning og personlig interesse for litteratur påvirker lærernes bruk av bildebøker som undervisningsmateriale. | en_US |
