| dc.description.abstract | In recent years, the significance of multilingualism has increased in teacher education and classroom instructions in Norwegian schools. Being multilingual can be defined as knowing, speaking or being exposed to more than one language. After the subject renewal and LK20, incorporating multilingualism has become more relevant than previously in teaching. Based on the fact that there has been limited research on multilingualism in English teaching after the implementation of the subject reform in 2020, our master’s thesis aims to investigate the following research question: "How do English teachers in 5th-7th grade take multilingualism among their students into account in their teaching?" The theoretical framework in this study builds upon theories related to the concept of multilingualism as defined by Garcia and Wei (2013), Zarobe and Zarobe (2015), and Christison et al. (2021). Additionally, we have incorporated theories related to language acquisition from Cummins (1981, 2016), Fani and Ghaemi (2011), and Ohta (2005). Furthermore, we present an overview of some previous research in the field, which shows both similarities with and contradictions to our findings regarding the teachers' attitudes related to multilingualism in English teaching. Previous research has shown that teachers are positive towards implementing multilingualism in their teaching, and that translanguaging can be a method to do so (Burner & Carlsen, 2022; Haukås, 2016; Prilutskaya, 2020). This study has been conducted as a qualitative study. We have interviewed four English teachers that work in 5th-7th grade regarding their work, teaching methods, opportunities and challenges linked to achieving the goals of the curriculum on multilingualism. The teachers who took part in this study work in both urban schools as well as rural schools. Half of the participants consider themselves multilingual, and half of them do not. Some of our main findings from the thematic analysis are related to the fact that the teachers express a generally good attitude towards including multilingualism in English teaching. Although the attitudes in themselves are good, we found few reported examples of how the teachers actually work to achieve the goals in the curriculum related to multilingualism. Several of the methods the teachers highlight are linked to vocabulary and grammar. We can thus say that the teachers to a certain extent take multilingualism into account in their teaching, but that they lack systematicity and continuity regarding helping students to see connections between languages they know.
Flerspråklighet har i løpet av de siste årene blitt en større del av både lærerutdanningen, men også undervisningen på skolene. Å være flerspråklig kan defineres som det å kjenne til, snakke eller å være eksponert til flere enn ett språk. Etter fagfornyelsen og LK20, har dette også blitt mer relevant enn tidligere å inkludere i undervisningen. På bakgrunn av at det har vært lite forskning på flerspråklighet i engelsk undervisningen etter fagfornyelsen, vil vi i vår masteroppgave undersøke følgende problemstilling: “Hvordan tar engelsklærere på 5-7 trinn hensyn til flerspråklighet blant elevene i undervisningen?” I løpet av prosessen har vi innhentet relevant forskning og teori som vi kan knytte til vår problemstilling og våre funn. Det teoretiske rammeverket i denne studien bygger på teorier knyttet til begrepet flerspråklighet slik det er definert av Garcia og Wei (2013), Zarobe og Zarobe (2015), og Christison et al. (2021). I tillegg har vi inkludert teorier relatert til språklæring fra Cummins (1981, 2016), Fani og Ghaemi (2011) og Ohta (2005). Videre har vi innhentet en del tidligere forskning på feltet, som vi har brukt for både å se likheter med funnene våre, men som vi også kan bruke til å vise motsetninger til våre funn når det gjelder lærernes holdninger knyttet til flerspråklighet i engelskundervisningen. Tidligere funn har vist at lærere er positive til å implementere flerspråklighet i engelskundervisningen, og at “translanguaging” kan være en metode for å gjøre det (Burner & Carlsen, 2022; Haukås, 2016; Prilutskaya, 2020). Denne studien har blitt gjennomført som en kvalitativ studie. Vi har intervjuet fire engelsklærere som jobber på mellomtrinnet angående deres arbeid, undervisningsmetoder, muligheter og utfordringer knyttet til å nå målene i læreplanen om flerspråklighet. Lærerne som deltok i denne studien jobber på både urbane skoler, samt skoler utenfor byområder. Halvparten av deltakerne anser seg selv som flerspråklige, og halvparten gjør ikke det. Noen av hovedfunnene våre fra den tematiske analysen er knyttet til at lærerne ytrer en generell god holdning til å inkludere flerspråklighet i engelskundervisning. Selv om holdningene i seg selv er gode, fant vi få eksempler på hvordan lærerne faktisk jobber for å nå målene i læreplanen knyttet til flerspråklighet. De fleste av metodene lærerne trekker frem er knyttet til vokabular og grammatikk. Vi kan dermed si at lærerne til en viss grad tar hensyn til flerspråklighet i deres undervisning, men at de mangler systematikk og kontinuitet angående å hjelpe elevene med å se sammenhenger mellom språk de kan. | en_US |
