| dc.description.abstract | The English subject educates students to inquire about intercultural competence and learn about other cultures, ways of living and thinking (Ministry of Education and Research, 2017). The students are also encouraged to explore their identity, and get to know others (Ministry of Education and Research, 2019). For the students to acquire this knowledge, they must learn how to facilitate critical literacy and be challenged to see the complexity of society. This current study aims to analyse how textbooks, in accordance with the new curricula, operationalise intersectionality, narrowed down to the three identity markers race, class and dis/ability. The fictional texts were the subject of analysis. Further, tasks of the fictional texts that did operationalise the identity markers race, class, and dis/ability were coded in order to examine how intersectional perspectives foster critical literacy. The textbooks Engelsk 9 (Haegi et al., 2020), Stages 9 (Pettersen & Røkaas, 2021), and Enter 9 (Diskin & Winsvold, 2020) were skimmed for fictional texts and later examined for critical literacy. The current study is divided into three phases. The preliminary phase provided the selection of fictional texts that offered intersectional perspectives. The first phase included coding the fictional texts from the preliminary phase in accordance with the chosen identity markers. The second phase investigated the tasks from the fictional texts in the first phase in order to evaluate how they foster critical literacy. The study found that all three textbooks operationalise intersectionality. However, when looking at the chosen identity markers, it appears that the identity markers race and class have a remarkably higher operationalisation than dis/ability. The identity marker dis/ability was represented in 4 out of 52 fictional texts. The result of the analysis is discussed in relation to the complex and nuanced term intersectionality, the criteria for critical literacy and also in accordance with the Norwegian curricula, LK20. Limitations of the current study have been pointed out. Lastly, suggestions for further research on the topic are included.
Engelskfaget skal utvikle elevenes interkulturelle kompetanse og lære dem om andre kulturer, levemåter og tankesett (Ministry of Education and Research, 2017). Elevene skal i tillegg utfordres til å utforske sin egen identitet, og lære om andre identiteter (Ministry of Education and Research, 2019). Denne kompetansen bygges opp gjennom at elevene lærer kritisk tekstkompetanse og ser utfordringene av vårt komplekse samfunn. Hensikten med denne studien er å analysere hvordan lærebøker etter LK20 operasjonaliserer interseksjonalitet, begrenset ned til de tre kategoriene etnisk opprinnelse, klasse og funksjonsvariasjon. De skjønnlitterære tekstene i bøkene danner materialet for analysen. Videre er oppgavene tilknyttet de skjønnlitterære tekstene som operasjonaliserer kategoriene etnisk opprinnelse, klasse og funksjonsvariasjon, kodet til å evaluere hvordan interseksjonelle perspektiver kan fostre kritisk tekstkompetanse. Lærerbøkene Engelsk 9 (Haegi et al., 2020), Stages 9 (Pettersen & Røkaas, 2021), og Enter 9 (Diskin & Winsvold, 2020) ble skumlest for skjønnlitterære tekster, og senere undersøkt i hvilken grad de bidrar til kritisk tekstkompetanse. Denne studien er delt inn i tre faser. Utvelgelsesfasen gir et overblikk over de skjønnlitterære tekstene som viste interseksjonelle perspektiver. Den første fasen kodet tekstene fra utvelgelsesfasen til de valgte kategoriene. Den andre fasen undersøker oppgavene tilknyttet de skjønnlitterære tekstene fra den første fasen, og evaluerer hvordan disse kan bidra til kritisk tekstkompetanse. Studien viser at alle tre lærerbøkene operasjonaliserer interseksjonalitet. Dersom man ser på de valgte kategoriene, ser man at etnisk opprinnelse og klasse har en bemerkelsesverdig høyere operasjonalisering enn funksjonsvariasjon. Kategorien funksjonsvariasjon var representert i 4 av de 52 skjønnlitterære tekstene. Resultatet av analysen er diskutert i samsvar med det komplekse og nyanserte teoretiske begrepet interseksjonalitet, kriterier for kritisk tekstkompetanse og ny læreplan, LK20. Studiens begrensninger er kommentert. Avslutningsvis er forslag for videre forskning på temaet poengtert. | en_US |
