| dc.description.abstract | Denne kvalitative mastergradsoppgaven har hatt som formål å løfte frem et utvalg læreres forståelse av tilpasset opplæring, og hvordan de opplever at rike oppgavetyper i matematikk kan være et grep for å tilpasse undervisningen i lys av Opplæringslova §1-3. Oppgaven setter søkelys på lærernes subjektive beskrivelser og oppfatninger, og hva de selv identifiserer som muligheter og begrensninger i egen praksis. Problemstillingen i denne oppgaven er som følger: Hvordan differensierer lærere på ungdomstrinnet matematikkundervisningen gjennom rike oppgaver, i lys av tilpasset opplæring som overordnet prinsipp? Gjennom denne problemstillingen ønsker jeg å belyse lærernes egne beskrivelser og oppfatninger. Designet på studien er en hermeneutisk-fenomenologisk vitenskapelig teori. Oppgaven bygger på en triangulering av observasjon og intervju med tre lærere på ungdomstrinnet på en skole. Hermeneutikken har bidratt til fortolkningsprosessen som en ramme for å forstå meningsinnholdet som har kommet frem i analysen. Analysearbeidet av datamaterialet er gjennomført med meningsfortetting, og deretter koding og tematisering. På den måten har analysearbeidet avdekket flere likheter mellom de ulike lærerne, men også ulikheter som eksisterer blant lærernes oppfatninger. I tillegg til felles temaer og kategorier lærerne har vært inne på har jeg forsøkt å få frem lærernes egne meninger og oppfatninger. Funnene som er gjort representerer lærernes oppfatninger av tilpasset opplæring, og hvordan de operasjonaliserer dette i matematikkfaget gjennom oppgaver. Lærerne beskriver tilpasset opplæring som et udefinert begrep som er vanskelig å praktisere. Det mangler tydelige retningslinjer for hvordan de kan operasjonalisere tilpasset opplæring i matematikk. Deres operasjonalisering bygger på deres egne oppfatninger av prinsippet, som syns å bygge på et individorientert elevsyn. Tilpasningene gjøres gjennom differensierte oppgaver innenfor et tradisjonelt syn på matematikken. De opplever at det er vanskelig å differensiere undervisningen gjennom rike oppgaver, fordi det er utfordrende å få med seg hele elevgruppen. Videre finner studien at lærernes egne kunnskaper om problemløsning og rike oppgaver begrenser bruk, og potensialet disse oppgavene har til å utvikle matematiske kompetanser hos elevene.
The purpose of this qualitative master's thesis has been to highlight a selection of teachers' understanding of adapted education, and how they perceive that rich task in mathematical as a means of adapting education considering the Education Act §1-3. The thesis focuses on the teachers' subjective descriptions and perceptions, as well as their own identification of opportunities and limitations in their practice. The research question in this thesis is as follows: How do teachers differentiate mathematics instruction in secondary school through rich tasks considering adapted education as an overarching principle? Through this research question, the author aims to shed light on the teachers' own descriptions and perceptions. The study design is a hermeneutic-phenomenological scientific theory. The thesis is based on a triangulation of observation and interviews with three teachers at a secondary school. Hermeneutics has contributed to the interpretation process as a framework for understanding the content that has emerged in the analysis. Data analysis was conducted through condensation of meaning, coding, and thematization. This approach has revealed similarities among the teachers, as well as differences in their perceptions. In addition to common themes and categories that the teachers have touched upon, the author has tried to bring out the teachers' own opinions and perceptions. The findings represent the teachers' perceptions of differentiated instruction and how they operationalize this in mathematics subject through tasks. The teachers describe adapted education as an undefined term that is difficult to practice. There is a lack of clear guidelines for how to operationalize adapted education in mathematics. Their operationalization is based on their own perceptions of the principle, which seems to be based on an individual-oriented student view. Adaptations are made through differentiated tasks within a traditional view of mathematics. The teachers find it challenging to differentiate through rich tasks because it is challenging to get the whole student group involved. Furthermore, the study finds that the teachers' own knowledge of problem-solving and rich tasks limits their use, and the potential these tasks have, for developing mathematical competencies in students. | en_US |
