| dc.description.abstract | Formålet med denne avhandlingen er undersøke hva som kjennetegner et utvalg av litterære samtaler på 8. trinn der læreren har en tilbaketrukket rolle. De litterære samtalene har tatt utgangspunkt i boka Brødrene Løvehjerte av Astrid Lindgren (1973), som er en roman innenfor sjangeren fantasy/fantastisk litteratur. Avhandlingen har forankring i sosiokulturelle læringsperspektiver og forutsetter at tilegnelse av diskurser kan skje i sosiale praksiser, slik som litterære samtaler. Avhandlingen knytter seg også spesielt til teoretikere som knytter diskurser til literacy-begrepet (Gee, 2015; Penne, 2010; Skarstein, 2013). For å undersøke problemstillingen ble det gjennomført en kvalitativ datainnsamling av elevers litterære gruppesamtaler, samt en helklassesamtale. Avhandlingens empiri ble innhentet ved å ta lydopptak av til sammen 22 litterære gruppesamtaler fordelt på åtte ulike grupper og en lærerstyrt helklassesamtale. Datamaterialet ble i etterkant behandlet med en diskursiv analyse. Funnene viser ulike diskursive mønstre i samtalene og kan tyde på at elevene er i stand til å lese teksten fiktivt, men at de fleste gruppene ikke bruker språket for å forklare eller utdype tolkningene sine. Diskursen i de litterære gruppesamtalene har et kumulativt preg, noe som ikke er et typisk mønster i en tolkningssamtale. Dette er i kontrast til helklassesamtalen der dataene indikerer at elevene og lærer i større grad forhandler om tekstens mening og læreren eksplisitt modulerer en tolkningsdiskurs for elvene. Avhandlingen konkluderer med at trening av literacy forutsetter en aktiv lærer som kan modellere fagets diskurs for elevene, og derfor er det viktig at læreren ikke har den tilbaketrukne lærer som ideal.
The purpose of this thesis is to investigate the characteristics of a selection of literary conversations among eighth-grade students, in which the teacher plays a withdrawn role. The literary conversations are based on the book "The Brothers Lionheart" by Astrid Lindgren (1973), which is a novel within the fantasy genre. The thesis is grounded in socio-cultural learning perspectives and assumes that the acquisition of discourses can occur in social practices, such as literary conversations. The thesis also specifically relates to theorists who link discourses to the concept of literacy (Gee, 2015; Penne, 2010; Skarstein, 2013). To investigate the research question, a qualitative discursive analysis was conducted of students' literary group conversations, as well as a whole-class conversation. The thesis' empirical data was obtained by recording audio of a total of 22 literary group conversations, divided into eight different groups, and one teacher-led whole-class conversation. The findings indicate that the students are able to read the text fictionally, but most groups do not use language to explain or elaborate on their interpretations. The discourse in the literary group conversations has a cumulative character, which does not belong to a Norwegian academic discourse. This is in contrast to the whole-class conversation, where the students and teacher negotiate the meaning of the text to a greater extent, and the teacher explicitly models an interpretation discourse for the students. The thesis demonstrates that literacy training requires an active teacher who can model the discourse of the subject for the students, and therefore, it is important that the withdrawn teacher is not considered an ideal. | en_US |
