| dc.description.abstract | Temaet for denne studien er perspektiver i historie. Problemstillingen som belyses er: “Hva er historiens betydning for samfunnsfaget?". Vår undersøkelse tar for seg lærernes bruk av antropologiske og presentistiske perspektiver. Perspektivbruk i historiefaget er et tema som har fått plass i fagfornyelsen, hvor elevene skal se historiske hendelser i lys av fortid, nåtid og fremtid. Likevel er det få føringer til hvordan dette skal gjøres i praksis, noe som for oss virket interessant å forske på. Teorigrunnlaget for oppgaven omhandler hvordan perspektivbruk i historieundervisningen er omdiskutert blant historikere og historiedidaktikere, noe som gjør at det er ulike meninger knyttet til hva slags perspektiver man skal bruke i historieundervisningen. Teoridelen vår tar for seg hva som ligger i å ha et presentistisk- eller et antropologisk perspektiv på historie, og hva det har å si for undervisning. Vi observerte undervisningstimer og gjennomførte intervjuer med fem lærere på to ulike ungdomsskoler. Dette er derfor en kvalitativ studie. Vi observerte én undervisningstime hos hver lærer, for å se hvordan de underviste i historie. I intervjuene stilte vi spørsmål om lærernes forståelse av historiefaget, hvilket innhold lærerne velger ut til undervisningen og hvilke metoder lærerne bruker i sin undervisning. Vi mener resultatene i denne studien tyder på at lærerne behandler historiefaget som underordnet i samfunnsfaget. Dette forklares gjennom oppgavens tre hovedfunn. Det første er at lærerne i studien har en forståelse av historiefaget som er knyttet til læreplanens innhold og føringer for samfunnsfag. Det andre er at lærerne velger ut innhold ut ifra tre faktorer; lærernes egeninteresse for faget, elevenes interesser og læreplanens føringer for samfunnsfag. Det tredje funnet er at metodene lærerne bruker har som hensikt å utvikle ferdigheter hos elevene.
The topic of this study is perspectives in history, and the thesis question being researched is: “What is the significance of history in social studies?”. Our research is concerned with teachers’ use of anthropological and presentist perspectives. The use of perspectives in the subject of history is a topic which has been included in the new curriculum. Pupils are expected to be able to view historical events from a past-, present- and future-perspective. Yet there are few details in the curriculum explaining how this can be achieved in the classroom, which in our opinion makes for interesting research. The theory of this study is concerned with how the use of perspectives in history education is a debated topic amongst historians and history didactitions. There is no consensus regarding what kind of perspectives to include in history education. In our theory chapter we attempt to explain what it means to have a presentist- or an anthropological historical perspective, and what implications it has on teaching. We observed classes and conducted interviews with five teachers from two separate lower-secondary schools, making this study a qualitative study. We observed every teacher once in their teaching to see how they taught history. In the interviews we asked questions about the teachers' understanding of history, the content they chose to include in their teaching and the teaching methods they applied in their teaching. In our opinion, the result of this study indicates that the teachers treat the subject of history as a subdiscipline of social studies. This is explained by our three main findings. The first being that the teachers in this study have an understanding of the subject of history which derives from the social studies curriculum. The second finding explains how the teachers choose their content for teaching based on three factors: their own interests, the students’ interests and the social studies curriculum. The third and final finding of this study is that the teachers use teaching methods designed to promote the development of certain skills. | en_US |
