| dc.description.abstract | Denne kvalitative casestudien utforsker hvordan én lærer bruker læreverket DragonBox Skole i arbeidet med å støtte elevenes resonnering. I en spørreundersøkelse fra NIFU om bruken av DragonBox Skole oppga halvparten av lærerne at de ikke opplevde en frihet til å legge opp undervisningen slik de ønsket (Siddiq et al., 2017). Dette går imot lærerens metodefrihet og autonomi. Jeg studerte helklassesamtaler, som er en vanlig praksis i matematikktimer. Jeg gjorde dette for å se hvordan en lærer som føler frihet i bruk av læreverket bruker lærerveiledning for å gi elevene mulighet til å resonnere. Problemstillingen jeg undersøker er: Hvordan benytter en lærer som føler autonomi i bruken av Dragonbox Skole seg av læreverket i en tredjeklasse for å støtte elevenes resonnering? Gjennom en enkel dokumentanalyse av deler av læreverket og en casestudie med observasjon av én lærer, har jeg sett på læreverket sin intensjon og læreren sin undervisningspraksis i bruk av læreverket. Først sammenlignet jeg de observerte timene opp mot de tilhørende timene i lærerveiledningen og drøftet de valgene læreren gjorde i oversettelsen mellom veiledning og undervisning. Videre analyserte jeg samtaletrekkene læreren brukte i helklassesamtalene gjennom rammeverket TMSSR av Ellis et al. (2019) for å se elevenes muligheter til resonnering. Studien viser at læreren skåret lavt på potensial for resonneringer i bruk av TMSSR. Derimot viser sannsynligvis ikke analysen hele bildet, da konteksten til samtalene ikke kommer godt fram. Læreren gjennomførte flere samtaler som sannsynligvis var nødvendig, selv om de gjennom TMSSR fikk lavt potensial. Resultatene indikerer at læreverket gir et utgangspunkt for resonnering, men at det er nødvendig for læreren og bruke sin autonomi for å tilpasse innhold til sine elever for å støtte elevenes resonnering.
This qualitative case study explores how one teacher uses the Norwegian curriculum resource “DragonBox Skole” to support students’ reasoning. In a survey by NIFU on the use of “DragonBox Skole”, half of the teachers reported not feeling free to plan their teaching as they wished (Siddiq et al., 2017). This goes against their professional autonomy. I studied whole-class discussions, a common practice in mathematics classes, to see how a teacher who feels free in the use of the curriculum resource utilizes the teacher guide to provide opportunities for students reasoning. The research question I investigated is: How does a teacher who feels autonomy in using “DragonBox Skole” utilize the curriculum resource in a third-grade classroom to support student’s reasoning? Through a simple document analysis of some parts of the curriculum resource and a case study with observation of one teacher, I examined the intent of the curriculum resource and the teacher’s teaching practice in using the resource. First, I compared the observed lessons of the teacher to the corresponding lessons in the teacher guide and discussed the choices the teacher made in translating the teacher guide to teaching. Then, I analyzed the teacher moves used in whole-class discussions through the framework TMSSR (Ellis et al., 2019), to see students’ opportunities for reasoning. The study shows that the teacher scored low on potential for reasoning in the use of TMSSR by Ellis et al. (2019). But the analysis likely does not show the whole picture, as the context of the discussions does not come across clearly. The teacher led discussions which probably were necessary, even though it showed low potential through TMSSR. The results indicate that the curriculum resource “DragonBox Skole” provides a starting point for reasoning, but it is necessary for the teacher to use their autonomy to tailor content to their students, and thus support the students reasoning. | en_US |
