| dc.description.abstract | I dette masterprosjektet har vi undersøkt læreres refleksjoner rundt arbeid med muntlige ferdigheter i norskfaget gjennom følgende problemstilling: Hvordan reflekterer et utvalg norsklærere på ungdomstrinnet rundt sin egen undervisningspraksis knyttet til utviklingen av elevers muntlige ferdigheter? Problemstillingen er spisset ved hjelp av tre forskningsspørsmål: 1) Hvilke arbeidsmetoder mener lærere er gode for å utvikle elevenes muntlige ferdigheter, 2) hvordan arbeider de for at elevene skal bli gode lyttere og 3) hvordan veileder de elevene underveis i muntlige prosjekter, og gjennom tilbakemeldinger og vurdering? Problemstillingen blir besvart gjennom kvalitative forskningsintervjuer, der fire norsklærere fra tre ulike ungdomsskoler forteller om sin praksis og sine erfaringer knyttet til utvikling av elevers muntlige ferdigheter. Tidligere forskning viser at arbeid med muntlige ferdigheter nedprioriteres til fordel for lesing og skriving. Videre viser de at arbeid med muntlige ferdigheter hovedsakelig består av fremføringer, og at elevene får lite eller ingen veiledning i forberedelsesfasen. Tilbakemeldingene som gis er generelle, ukritiske og like uavhengig av elevenes prestasjoner. Tidligere studier finner også få eksempler på eksplisitt undervisning knyttet til det muntlige, og at lytterrollen blir tematisert i liten grad. Disse funnene var utgangspunktet for at vi ønsket å undersøke temaet, og om innføring av LK20 har ført til bedringer i dette arbeidet. Hovedfunnene i vår undersøkelse er at lærerne trekker frem samtaler som den beste metoden for å utvikle elevenes muntlige ferdigheter. Likevel forteller de at fremføringer fremdeles er sjangeren det arbeides mest med. Lærerne tematiserer eksplisitt undervisning knyttet til fremføringer, men lite i tilknytning til andre muntlige sjangre. Vi ser en positiv utvikling når det gjelder veiledning og tilbakemeldinger, da lærerne virker bevisste på at dette er nødvendig for elevenes utvikling. Lærerne viser også bevissthet rundt hva som kjennetegner gode lyttere. Vi ser likevel tendenser til at lytterrollen knyttes til en passiv publikumsrolle.
In this master's thesis, we have investigated teachers' reflections on work with verbal skills in the Norwegian subject through the following problem: How does a sample size of Norwegian subject teachers, at the junior level, reflect on their teaching practices related to the development of students' verbal skills? The problem statement is investigated further with the help of three research questions: 1)Which methods do teachers think are good for developing students' oral skills, 2) how do they work for students to become good listeners and 3) how do they help students during oral projects, and through feedback and assessment? The research questions are answered through qualitative research interviews, where four Norwegian subject teachers from three different schools talk about their practice and their experiences related to the development of students' verbal skills. Former research suggests that work with verbal skills is deprioritized in favor of reading and writing. Furthermore, it highlights that work with verbal skills mainly consists of presentations, and that students receive little to no guidance in the preparation phase of these. The feedback students receive are general, uncritical and equally independent of the students’' performance. Previous studies also find few examples of explicit teaching linked to oral skills, and that the role of listener is thematized to a small extent. These findings were the starting point for us wanting to investigate the topic, and whether the introduction of LK20 has led to improvements in this area of study. The main findings of our survey propose that teachers highlight conversations as the best method for developing students' verbal skills. However, they do confirm that presentations are still the genre they work on the most. The teachers explicitly thematic teaching linked to presentation, but in little relation to other genres. We see a positive development in guidance and feedback, as the teachers seem aware of this necessity for the students' development. The teachers also signify awareness of what characterizes good listeners. Nevertheless, we see tendencies towards the role of the listener being linked to the role of a passive audience. | en_US |
