| dc.description.abstract | Formålet med denne studien har vært å undersøke om arbeidsoppgavene knyttet til skjønnlitterære tekster i to norsklærebøker, Fabel 10 og Norsk 10, på tiende trinn i grunnskolen fremmer tolkningskompetanse og metabevissthet. Lærebøkene er skrevet etter den nye læreplanen Fagfornyelsen i 2020, som har «Tekst i kontekst» som et eget kjerneelement. Oppgaven er blant annet forankret i Dag Skarstein og Sylvie Penne sin forskning på literacy, tolkningskompetanse og metaspråklig bevissthet. Videre blir James P. Gee sitt diskursbegrep en del av forståelsens for skolens diskursive fellesskap. I tillegg er Louise M. Rosenblatt sin veksling mellom de to lesemåtene viktig. Sten-Olof Ullströms sin tidligere forskning på oppgavekategorier knyttet til skjønnlitterære tekster legger grunnlaget for denne studiens metode og analyse. Lærebokens posisjon og definisjonsmakt i skolen blir også belyst. For å kunne svare på problemstillingen gjennomførte jeg Wolfgang Marienfields kvalitative metode, et forskningsdesign som ivaretar forskerens subjektive tolkning, samtidig som den baserer seg på kvantifiseringer av innholdet. Oppgavene ble kategorisert inn i fem kategorier: «lesekontroll», «bort fra teksten», «dikte videre», «inn i teksten» og «problematisk». Studiens hovedfunn er at inn i tekst-oppgaver utgjør en liten del av oppgavene i de to læreverkene, i tillegg har læreverkene en ulik andel av dikte videre-oppgaver, som kan si noe om deres oppfatning av skjønnlitteraturens tekster i norskfaget. Videre i studien blir hver oppgavekategori drøftet med tanke på om de fremmer elevenes tolkningskompetanse og metabevissthet. Andre funn som tekst i kontekst, utdrag, læreren og undervisning, samt undersøkelsens begrensninger blir også belyst.
The purpose of this study has been to investigate whether the tasks related to literary texts in two Norwegian textbooks, Fabel 10 and Norsk 10, at the tenth grade of primary school, promote interpretation competence and metacognition. The textbooks are written according to the new curriculum Fagfornyelsen in 2020, which has “Text in Context” as a core element. The study is grounded in Dag Skarstein and Sylvie Penne ́s research on literacy, interpretation competence, and metalinguistic awareness. Additionally, James P. Gee ́s discourse theory is included in the understanding of the school ́s discursive community. Louise M. Rosenblatt ́s continuum between the two reading modes is important. Sten-Olof Ullström ́s previous research on textbooks task and their categories forms the basis for the method and analysis of this study. The textbook ́s position and power of definition in the school are also highlighted. To answer the research question, Wolfgang Marienfield's qualitative method was used, a research design that accommodates the researcher's subjective interpretation while relying on quantification of content. The tasks were categorized into five categories: "reading control," "away from the text," "continue writing," "into the text," and "problematic." The main findings of the study are that "into the text" tasks make up a small part of the tasks in the two textbooks, and the textbooks' different proportion of "continue writing" tasks may indicate their perception of the literary texts in Norwegian. Furthermore, each task category is discussed in terms of whether they promote students' interpretation competence and metacognition. Other findings such as "Text in Context," extracts, teacher and teaching, as well as the study's limitations, are also highlighted. | en_US |
