| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven handler om hvordan to lærere på ungdomstrinnet anvender undervisningsopplegget “Ikke alt på TikTok er sant” fra nettsiden tenk.faktisk.no i arbeidet med kritisk tenkning. Først og fremst baserer denne oppgaven seg på den digitale utviklingen vi opplever i skolen i dag hvor hyppigere bruk av digitale ressurser preger undervisningspraksisen (Gilje et al., 2020). På bakgrunn av dette har vi valgt å forske på bruken av den digitale læringsressursen Tenk.faktisk.no. Tenk.faktisk.no er en nettside drevet av Forskning.no som arbeider med å utvikle undervisningsopplegg som handler om kildebevissthet og kritisk mediebruk (Tenk.faktisk.no, 2022). Vi bryter ned oppgavens problemstilling i fire hovedmomenter som tar for seg literacy, læremidler, digital pedagogikk og multimodalitet. Dette blir gjort for å skape et teoretisk grunnlag som skal drøftes opp mot funnene våre. For å drøfte hvordan læringsressursen blir tatt i bruk i praksis, har vi valgt å dele hovedfunnene våre inn i forskjeller og likheter i hvordan læringsressursen ble anvendt i undervisning, og selve arbeidet med kritisk tenkning. Disse delene ser vi opp mot relevant teori som omhandler digital pedagogisk kompetanse, re-didaktisering og dialogiske prinsipper for arbeid med kritisk tenkning. Vår metodiske tilnærming til forskningen har basert seg på to separate observasjoner og påfølgende intervjuer. Her har vi gjennomført deltakende observasjon der vi begge har notert fortløpende. Intervjuene var semistrukturerte og ble brukt som en supplerende metode for å undersøke hvilke refleksjoner lærerne i studien gjorde seg, opp mot det vi observerte. Feltarbeidet foregikk over en undervisningstime på 8. trinn og en undervisningstime på 10. trinn. Dette var et bevisst valg da vi ville se på hvordan den samme læringsressursen ble brukt på de ulike trinnene. For å skape en forståelse av både formålet og bruksområdet til undervisningsopplegget på tenk.faktisk.no har vi brukt et analyseverktøy basert på Bundsgaard og Hansens (2011) holistiske rammeverk og Kvithyld (2022) sin reviderte modell som baserer seg på det samme. Dette gir både et tekstanalytisk perspektiv på læringsressursen og en forståelse for hvordan den kan anvendes, basert på teori om multimodalitet og multimodal kohesjon. Hovedfunnene i oppgaven viser at det oppstår en forskjell i iscenesettelsen av ressursen som kan basere seg på lærernes digital pedagogical competencies (DPC), erfaring og faglig fokus. Det er likevel mange likhetstrekk ved bruken av læringsressurser, der vi ser sammenhengen knyttet til ressursens fokus og struktur. Det viser seg også at lærerne har en dialogisk tilnærming til arbeidet ved bruk av læringsressursen i arbeid med kritisk tenkning.
This master's thesis is about how two secondary school teachers use the teaching program “Ikke alt på TikTok er sant” from the website tenk.faktisk.no in their work with critical thinking. First and foremost, this thesis is based on the digital development we experience in schools today, where more frequent use of digital resources characterizes teaching practices (Gilje et al., 2020). Against this background, we have chosen to research the use of the digital learning resource Tenk.faktisk.no. The learning resource is a website run by Forskning.no that works to develop teaching programs that deal with critical thinking and source criticism (Tenk.faktisk.no, 2022). We break down the problem of the thesis into four main elements that revolve around literacy, learning resources, digital pedagogy and multimodality. This is done to create a theoretical basis to be discussed against our findings. In order to discuss how the learning resource is used in practice, we have chosen to divide our main findings into differences and similarities on how the learning resource was used in lessons, and the work of critical thinking itself. These sections address relevant theory, including digital pedagogical competence, re-didacticization, and dialogical principles for critical thinking work. Our methodological approach to the research has been based on two separate observations and subsequent interviews. Here we have conducted observations as participants where both have taken notes continuously. The interviews were semi-structured and were used as a supplementary method to investigate the phenomena we observed. The fieldwork took place over one lesson in grade 8 and one lesson in grade 10. This was a deliberate choice as we wanted to look at how the same learning resource was used at the different levels. In order to create an understanding of both the purpose and use of the tenk.faktisk.no teaching program, we have used an analysis tool based on Bundsgaard and Hansen´s (2011) holistic framework and Kvithyld´s (2022) revised model based on the same. This provides both a text analytical perspective on the learning resource and an understanding of how it can be used, based on, among other things, theories of multimodality and multimodal cohesion. The main findings of the thesis show that there is a difference in the staging of the resource that can be based on the teachers' digital pedagogical competencies (DPC), experience and professional focus. Nevertheless, there are many similarities in the use of learning resources that can be related to the focus and structure of the resource. It also appears that the teachers have a dialogical approach to the work with critical thinking. | en_US |
